Damenes dans

Bygdas jeger- og fiskerforening hadde festkveld med gammeldans og mye god mat og drikke. Da det lei utpå natta, måtte Anton på do. Lettere tilsjasket som han var, snublet han inn på nærmeste avtrede og glemte å låse døra. Ikke før hadde han satt seg nedpå, så kom et kvinnfolk som tydelig var forferdelig trengende. Hun dro opp døra og sa: "Denne er for damene!"

"Greit det," sa Anton. "Enten får du by opp en annen, eller så må du vente til jeg er ferdig."

Kjendis

Olsen ble presentert for Nilsen under en sammenkomst.

"Syns jaggu jeg har sett deg før, jeg," sa Olsen. "Du skulle vel ikke være han derre Alsvik i Naturmagasinet, vel?"

"Å nei, på ingen måte," svarte Nilsen. "Men jeg har vært ekspeditør på Vinmonopolet i tjue år." 

Snille menn og.......

To karer som jakta mye sammen, hadde begge trol til kjerringer, noe de prata mye om.

"Du får gjøre som jeg," sa den ene. "Når hu er som verst, drar jeg ned stakken på'a og gir'a noen harde klask på baken. Det pleier å hjelpe; en stund iallfall."

"Nei, nei," svarte den andre. "Jeg har da også prøvd det der, men det nytter ikke, for straks jeg får av'a stakken, så er jeg ikke sint lenger."

Snille menn og.......

Han Jens var en jeger av dimensjoner. Han hadde til og med overvært elgens paringsakt; og det er det ikke mange som har gjort. Han kunne også imitere elgens brunstbrøl.

En dag ble han Jens interjuet av et friluftsblad, og kommet et stykke ut i beretningen om hans liv som jeger, satte Jens i et brunstbrøl så det smalt i veggene, for å demonstrere sine ferdigheter. Straks gikk kjøkkendøra opp, og inn smatt kona hans: "Ja men, Jens......passer det nå, da?"

Brunstelg

Olav dro på åra, og jakt som hadde vært en viktig del av livet hans, ble det ikke mye av lenger. Ja, han hadde forandret seg på så mange vis, han Olav.

En dag gikk kona hans til legen for å få råd. Mannen hennes, han Olav, var blant annet ikke så potent som før.

"Hvor gammel er du?" spurte legen.

"Søttiåtte."

"Og mannen din?"

"Åttitre."

"Jaha....hm....og når merket du først symptomene, når begynte han å svikte?"

I går kveld og i dag morges."

Aldrende jeger

Det var stor fest i bygdas jeger- og fiskerforening; med damer. Og det var ikke fritt for at han Anton hadde draget på formanens søte datter. Da Anton kom kjørende med henne hjem utpå morgenkvisten, ble faren arg: "Hva mener du med å komme hjem med dattera mi klokka fem om morran?"

"Jo, det kommer av at je må på jobben klokka sju," svarte Anton.

Tidspress

Naturfotografering er blitt en populær hobby, gjerne sammen med notisblokk for sikkerhets skyld. Så var det at en naturfotodame med sans for villmarkslivet oppdaget en avsides plass der det bodde et ektepar med avsindig mange unger. Og mye tungt slit.

"Si meg, hva rekker dere med i den korte sommeren, De og Deres kone?"

"Vi lager unger. Og så fisker vi," sa mannen.

"Men om vinteren, da," spurte naturfotografen og rødmet kledelig.

"Da fisker vi ikke," sa bonden.

Langt av lei

Først hadde'n Ola fiska hele sommeren og deretter vært på jakt; det vil si at de nesten ikke hadde sett snurten av ham hjemme. Derfor hadde'n Ola litt dårlig samvittighet, særlig ovenfor forloveden, og han ville gjerne kjøpe med seg en gave til henne......en genser.

Men så var'n i tvil om størrelsen og da sa butikkdama: "Kjøper du'n for stor, blir'a sinna. Og kjøper du'n for liten, vil'a bruke'n."

Størrelsen det kommer an på

En prest var kjent for å være temmelig distré, særlig i laksesesongen hadde han tankene andre steder. Da han en dag skulle vie et brudepar og hadde spurt brudefolkene om de ville leve sammen og ha hverandre, og de til det hadde svart både ja og amen og gitt sitt håndslag på det, spurte presten like godt med det samme, idet han så strengt på brura: "Og hva skal barnet hete?"

Distré prest

Storbonden kom uventet hjem fra elgjakta og overrasket kona og gårdsgutten i sengehalmen. Han blir stående i døra og stirre kvasst på gårdsgutten.

"Snart blir du vel så frekk at du stjæler av brennevinet mitt, au, din slarv!"

Reaksjon

Jeger- og fiskerforeningen i bygda hadde 10-års jubileum med stor fest med mye god mat og drikke. Hustruer og andre kjente var invitert til festen.

Utpå kvelden hadde det seg slik at flere av jentene satte seg i en krok for seg selv og lot skravla gå. Eneste ugifte var Haldis, og hu ble erta fælt for det.

"Du vil da vel itte si at du ældri har fått det som mannfolk har, Haldis?"

"Tja, dere kan jo spørre mannfolka deres når dere kommer hjem," svarte Haldis.

Herrebekjentskaper

Knut og Sjur skulle på elgjakt på samme tid som kona hans Knut lå barselsklein. Sjur felte elgen, og Knut ble så ergelig at han helt glemte kona som kunne føde når som helst. Og det gjorde hun den natta.

Da han kom hjem igjen på morgenkvisten neste dag, ble han møtt av tjenestejenta som sa: "Je får vel gratulere da, Knut!"

"Jo takk, men det er'n Sjur som har gjort det."

Far og skytter

Han Petter var en fredelig kar, men kunne likevel være nokså skarp i kjeften iblant. Dattera het Ingrid og var seterjente sommerstid. En lørdagskveld kom Petter til setra. Samme kveld som dattera ventet besøk av kjæresten, som ennå ikke kjente faren hennes. Han Petter sto ute på vollen og hogg ved da frieren kom. Unggutten hilste pent og spurte om det ikke var så at seterjenta het Ingrid?

"Du kjenner ho, kanskje?" spurte'n Petter.

"Åja da, hu er søstera mi."

"Sier du det? Ja, da er jeg faren din," sa Petter.

Forviklinger

Mens han Per satt på utedassen var'n så uheldig at ei rotte beit'n på littjkar'n. Det var ille vondt, men på sykehuset sa søster Vera: "Det er nå ikke verre enn at rotta tok det musa skulle hatt."

Mus og rotter

Selv ihuga friluftsfolk kan bli sjuke og legges inn på sykehus, der personalet gjerne spør: "Hvordan har vi det i dag, da?" Sånn gikk det uventet med han Olvar óg. Han måtte legges inn til observasjon. I mottaksrommet ble navn og adresse og andre formalia ført pent inn i protokellen, som vanlig er. Deretter tok ei søt og lekker sykesøster han Olvar i armen og viste ham inn på sykerommet.

"Ja, så får vi kle av oss da, Olvar," sa søstera.

"Jo, med....tør vi det her'a?" svarte Olvar.

Fristende, men

Han Bernt var ihuga sportsfisker, så bortreist var'n både støtt og stadig hele sommeren igjennom. Så gikk det ikke likere enn at kameraten hans besøkte hun som var sportsfisker-enke. Da de var som mest i gang, stønnet hun: "Kyss meg!"

"Er'u gæern, jente," svarte kavaleren. "Vi skulle ikke engang gjøre det vi holder på med nå!"

Vondt verre

Ved et fiskebruk nordpå hadde man funnet fram til et tilleggsprodukt i form av spesielle fiskekaker, laget blant annet av rogn fra lodde og rognkjeks. Det het seg at disse kakene skulle ha en viss virkning på potensen.

En eldre fiskeskipper fikk høre om dette og bestilte omgående tolv stykker. Uken etter fikk man på bruket følgende beskjed: "Spesielle fiskekaker, bare juks. Jeg spiste alle tolv, men det var bare åtte som virket."

Potens

Olaf var ihuga sportsfisker, men nå hadde det seg slik at kona hans skulle ha barn, og mens fødselen forgikk, satt Olaf utmed veggen og bandt noen nye fluer. Da det hadde gått en stund, kom jordmora ut på trammen, blid som sola: "Jeg får gratulere da, Olaf. Du har fått en sønn!"

Olaf fortsatte rolig med fluebindingen, men et par kvarter senere var jordmora der igjen: "Det ble tvillinger, Olaf, så jeg må nok gratulere en gang til, jeg."

Da så Olaf på jordmora, la fluebinderutstyret rolig fra seg og mælte: "Nå håper je bare at kjærringa itte har kømmi inn i en stim."

Nok

Vidgjeten jeger og fisker var han. Desuten kjent som en dugelig arbeidskar. Nå fylte han 75 om noen dager; et aktuelt tema for lokalavisa. Da journalisten kom til gårds, sto bursdagsbarnet i ei dyp grøft og gravde.

"Fælt så sprek du er, da?"

"Spræk....je? Nei, det er da ittn' mot han far som er 99. Han står forresten og græv i den grøfta der borte."

Journalisten bare måpte.

"Ja, forresten så gifta han seg i forrige veke."

"Gifta han seg?" Journalisten var himmelfallen. "Men hadde han lyst til det,da?"

"Løst? Nei, det trur je itte. Men han måtte."

Lyst og ulyst

Anton var kjent som storfisker. Han likte seg best alene, i selskap med stanga. Derfor gikk kjerringa hans til presten for å klage litt på Anton. Han var ikke så lite av en plage i huset, så nå ville hun ha slutt på det.

Presten prøvde å mekle og mildne og sa: "Jeg skjønner det kan være plagsomt med all denne fiskingen hans. Men din kjære Anton er vel tross alt trofast i ekteskapet?"

"Nei, det er visst itte som det skal vara med det heller," sa kjerringa. "Je er itte engong sikker på om'n er far tel siste ungen."

Ektemann og sportsfisker

Som sportsfisker-enker flest var det to som kjedet seg fælt mens kara var på fisketur nær sagt hele sommeren og til langt utpå høsten. Så det ble mye skravling om løst og fast på telefonen dem imellom, til felles trøst.

Så var det en smellvarm og herlig sommerdag: "Åhuffameg, så varmt det er nå om dagen, du."

Ja, det er så deilig, altså. Har tatt av meg nesten alt, jeg. Har ingenting under - og sånn som pelargonian min blomstrer."

Sportsfisker-enker

I uminnelige tider har det vært skikken blant ørretfiskere på Mjøsa å rope til hverandre: "Har'u fått no?".

Så var det en kveld et ungt og forelska par var utpå, og da kom det drivende en brumunddøl forbi; han ropte: "Har'u fått no'?"

"Næ...nei," dro unggutten på det.

"Han har nå itte lov hell tæl det, da!" la jenta til.

Fiske på Mjøsa

Anton hadde fiska og jakta så mye at han liksom aldri hadde hatt tid til å gifte seg. Men her om dagen tok han seg sjøl i nakken og spurte jenta si: "Dø, når skal vi ha detta brøllupet'a?"

"Det er deg det står på," svarte jenta.

Han som bestemmer

Det hadde vært jubileumsfest i bygdas jeger- og fiskerforening med innbudte damer og ellers mye moro. En unggutt passet på å følge ei jente hjem etterpå. Været var dårlig, og gutten ba tynt om å få bli med henne opp på rommet til været ble bedre. Men nei: "Får du bli med opp til meg, blir det snart til noe annet med oss, og det vil jeg ikke," sa jenta. "Jeg vil ikke det, for jeg har lovet meg sjøl at jeg ikke skal behøve å skamme meg når jeg skal gå oppover kirkegolvet," fortsatte jenta, "og forresten, så skal jeg si deg at jeg alltid får så vondt i hodet av det."

Jomfrunalsk

I sine ungdomsdager hadde han vært både jeger og tømmerhogger i Canada. Nå satt han i hjembygda og fortalte ofte om sine opplevelser, både fra Cananda og fra sitt hjem; især om dattera på 9 år, som en dag hadde spurt hva ei jomfru var. Han hadde ikke lyst til å avvise spørsmålet, men følte ikke noe behov for å utdype temaet fullstendig heller. Derfor valgt han å fortelle om de veldige jomfruelige skogene i Canada, skoger som bare lå der.

Noen dager senere kom bestemora på besøk, og en dag utbrøt hun mens hun leste avisen: "Jeg tror sannelig ikke det fins en eneste jomfru nå til dags!"

"Åjo da," kom det kjapt fra dattera på 9. "I Canada er det kolossale mengder som tømmerhoggerne ennå ikke har rukket å gjøre noe med!"

Jomfru

Det skulle være stor jubileumsfest i bygdas jeger- og fiskerforening, og dit skulle både Per og kona hans. Men kona ble liksom aldri ferdig med å gjøre seg pen, på kvinners vis.

"Å høll du på med nå'a?"

"Je stryk brøstholder'n min."

"Kan det væra nødvendig, det'a? Du har jo ittno' å ha i'n lenger."

"Å, je har da stryki buksene dine, au," sa kona.

Før festen

De drev med naturlære, samlivskunnskap, "bier og blomster" i klassen, og læreren spurte: "Hvordan kan vi si at hunnen atskiller seg fra hannen, kvinnen fra mannen osv....?"

"Å, det er itte store forskjellen," svarte en av de mer tungrappe elevene.

Læreren nølte litt.

"Og hvordan vil du så forklare dette litt nærmere?"

"Jo, bakantel er dom temmelig like, og framantel passe dom godt i hop," svarte eleven.

Kunnskap om naturen

En ung og vakker dame reiste med hesteskyss gjennom fagre Gudbrandsdalen. Det var før jernbanens og bilens tid, må vite, men etter at sportsfiskere fra byen hadde begynt å gjøre seg gjeldende. Og damen hadde så absolutt tenkt seg å fiske i fjellvannene, men først måtte hun tisse.

Da de var kommet til et sted med skog på begge sider av veien, ba hun skyssgutten stanse litt, steg av og huket seg ned like utenom veikanten. Skyssgutten tenkte som så når hun ikke var nøyere på det, behøvde heller ikke han å sjenere seg, og slo dermed lens på den andre siden av veien. Da de var ferdige, smilte bydamen skøyeraktig og sa: "Skål!"

"Skål!" sa skyssgutten. "Skal vi itte klinke?"

Drikkeskikk

En laksefisker fra byen hadde tilbrakt lørdagsnatta hos ei vakker bygdejente. Da han skulle gå om morran, sa'n: "Så får du hilse mora di, da, og si tusen takk."

Hilsen

Formannen i jeger- og fiskerforeningen var postbud i det sivile liv, og nå skulle han skilles på grunn av konas utroskap. Advokaten sluttet sitt innlegg slik: "Fruen har forbrutt seg mot Bibelens bud, mot Lovens bud og sitt postbud."

Skilsmisse

I Trondheim var det en kjent fiskeredskapsfabrikant som het Carl Collin-Hansen, for øvrig en ivrig sportsfisker. Nå ventet han sin førstefødte, og temmelig forstyrra sprang han fram og tilbake i korridorene på Stiftelsen, den gamle fødeklinikken i Trondheim. De søte pleierne visste ikke sin arme råd, og til slutt kastet de ham regelrett ut.

Så kom den store nyhet at han hadde fått en sønn. Full av begeistring sprang han hesblesende nedover Nordre, og fikk øye på sin gamle venn og fiskerbroder, Anders G.Bratt, på den andre siden av gaten.

"Anders, Anders! Jeg har fått en sønn! Fødselen var litt trang, så han ble tatt med tang!"

"Å dæven, Carl. Du skulle da bætter de' tatt'n med klæpp, ja!"

Med klepp

Gamle Sivertsen hadde vært litt av en tøffing i yngre dager, viden kjent som både jeger og fisker, men nå bodde han på alderheimen.. Likevel møtte han opp på hvert eneste møte i jeger- og fiskerforeningen, ryggvondt til tross.

En kveld han var der, måtte han på do for å slå lens, men han var så sliten at han like godt satte seg på toalettskåla. Dette var det en som fikk se: "Er du så gammel at du må sitte og mige, Sivertse?"

Da så Sivertsen rolig opp og mælte: "Ja, jeg har faktisk så vondt i ryggen at legen har forbudt meg å løfte tungt."

Ryggvondt

"Skal du på fiske nå igjen? Hadde det ikke vært fint om du kunne vært hjemme hos meg en eneste kveld?"

"Jojo, men kan du ikke lese den kjærlighetsromanen du fikk av meg?"

"For all del, men hva ville du sagt om jeg hadde gitt deg ei kokebok i stedet for middag?"

Erstatninger

Han hadde nokså dårlig samvittighet fordi han skulle på jakt igjen i stedet for å holde seg hjemme hos forloveden. Som plaster på såret kjøpte han en gjennomsiktig nattkjole som en overraskelse. Til hans fortvilelse åpnet jenta pakken mens foreldrene hennes så på. Rødmende prøvde han å unnskylde seg: "Det er ikke presangen som teller, det er tanken bak."

Baktanke

I sin iver etter å komme fort fram til jaktterrenget, var en jeger så uheldig at han kjørte ihjel en stor og vakker hane. Jegeren ble svært lei seg for dette, og svingte straks inn til småbrukeren som eide hanen; fant fram lommeboka og sa han selvsagt skulle erstatte hanen og vel så det.

Kjerringa på gården så lenge på ham....surt, pekte og sa: "Det er greit, det. Hønsegården ligger der borte."

Hane

Han tok seg en tur i skogen så snart han hadde høve til det, og denne gangen hadde han et lite tjern som mål. Det lå der og glitret og fristet i sommervarmen, og skogvandreren lot seg så gjerne friste. Han ville ta seg en dukkert selv om han manglet badebukse.

Da han kom opp av vannet igjen splitter naken, oppdaget han til sin forskrekkelse at alle klærne var borte....bortsett fra lua. Og akurat i samme øyeblikk dukket selvfølgelig to jenter opp.

Gode råd var dyre! Den nakne mannen griper i all hast lua og dekker sine edlere deler ed den. Jentene ser på ham med glimt øyet og et lurt smil rundt munnen.

"Hva er det dere glaner på? Eier dere ikke oppdragelse?"

"Og det sier du!" repliserer den ene jenta. "Du som ikke engang letter på lua for damene."

Dannelse

Landhandelen hadde fått ny ekspeditør, og den første kunden spurte etter en bunt ståltråd.

"Det har vi ikke, desverre," sa ekspeditøren og kunden gikk.

Kjøpmannen overhørte dette og sa: "Nå var du dårlig forretningsmann. Du skulle sagt at ståltråd har vi desverre ikke, men vi har koppertråd....kanskje du kan bruke det i stedet?"

Litt senere kom en ny kunde som skulle ha damebind.

"Det har vi desverre ikke," sa diskenspringeren. "Men kanskje du kan bruke fiskekroker i stedet?"

Kunden ble fly forbanna og for på dør. Kjøpmannen ble ikke mindre rasende og spurte: "Hva i huleste mente du med fiskekroker i stedet for damebind?"

"Jo," svarte ekspeditøren. "Når kona hans var i den tilstanden kunne vel mannen like gjerne dra på fisketur."

Fiskekroker

Sportsfiskerne i bygda dannet espalier med stengene sine utenfor kirkedøra da en av kompisene deres gifta seg. Alt var fryd og gammen, og på festen etterpå sa brudgommen ømt til brura: "Jaggu er det herlig å væra gift, he?"

"Syns det er herlig enten en er gift eller ikke, jeg," sa brura.

Herlig - uansett

Han var bygdas ubestridt eldste jeger da han lot børsa henge på veggen for godt......og da var han nitti. En ung journalist fra lokalavisen kom for å intervjue veteranen. Ved avslutningen av intervjuet mente bladfyken det kunne passe med en litenkvikkas.

"Hva er du opptatt av nå, da du ikke jakter mer; kvinner, vin eller...?"

"Tja," pep den gamle veteranen, "det kommer nå an på årgangen det, veit du."

Nøye på det

Syver kom hjem fra høstjakta litt tidligere enn beregnet og fant et par herresko under dobbeltsenga.

"Jaggu er jeg heldig," sa Syver da han satt og koseprata med kona utpå kvelden.

"Heldig? Med hva?" spurte kona.

"Ja, med skoa som sto under senga da jeg kom hjem. De passet akkurat."

Heldiggris

Etter tjue års ekteskap hadde hun vansker med å få gubben til å "tenne"; det var snart bare jakt og fiske som sto i hue på'n. De ekteskapelige forpliktelser hadde han tydeligvis glemt.

Men dette aktet kona å rette på. Hun kjøpte seg en lekker svart nattkjole som lokkemat.

Han kom hjem, spiste middag, tok seg en lur på sofaen, så på TV og gikk og la seg med ryggen mot kona.

Gråtkvalt spurte hun om han ikke hadde merket noe. Han snudde seg mot henne, fikk se den svarte nattkjolen og gispet: "I all verden, er'a svigermor dau?"

Lokkejakt

Årsfest i bygdas jeger- og fiskerforening med dans utpå kvelden. Et par danser tett sammen da hun plutselig stanser opp og spør: "Si meg, virker jeg punktert, eller?"

"Hva...? Nei...Åssen det?"

"Da kan du kanskje være så snill å senke jekken di litt."

Jekken

To villmarkinger leide ei hytte langt ute i ødemarka, noe konene ikke var synderlig begeistret for. Det er jo så sin sak å være sportsfisker-enke.

Da det hadde gått noen måneder, fant konene ut at nå skulle de sannelig overraske karene med et uventet besøk. Som tenkt, så gjort. De sleit seg gjennom villmarka og var nesten nådd fram til hytta da de møtte en skogsvandrer som advarte: "Pass dere, jenter! Denne gangen har de konene sine med seg......"

Overraskelse

"Du, pappa," sa smågutten til faren sin. "Fortelle meg om kjærligheten."

Og faren begynte i tradisjonell stil å fortelle om biene og blomstene.

Guttungen hørte på en stund, men så avbrøt han: "Det der er sikkert nok, fatter'n. Men hva gjør bien dersom blomsten ikke vil?"

Bi-stikk

Ola og Kari skulle på jeger- og fiskerforeningens årsfest og var i ferd med å iføre seg sine stiligste gevanter. Da oppdaget Ola at det manglet en knapp i buksesmekken; kunne Kari være så snill og sy den i for han? Men Kari var for opptatt til slikt akkurat nå.

"Stikk heller over til nabokona," anbefalte hun. "Hun er alltid så hjelpsom og snill. Dessuten er ikke mannen hennes hjemme i kveld."

Som tenkt, så gjort, og det var ikke nei i nabokonas munn. Hun sydde og sydde, mens Ola hadde buksa på.

Kari ble virkelig forbauset da Ola plutselig kom hjem igjen med en blåveis.

"Men kjære vene, hva er det som har skjedd?"

"Å, ikke annet enn at mannen til naobekona kom uventet hjem akkurat da kona hans skulle bite av tråden."

Smekk

Han var kjent for tre ting i bygda, han Ola. Det var hans uvanlige store dugelighet som jeger og fisker, samt for sin store barneflokk. Det var ikke helt ubetydelige beløp han regelmessig kunne hente i barnetrygd.

"Det er neiggo ikke småtterier du kan hente," sa kassereren med et glimt i øyet.

"Nei, nå for tia skar'n itte lea mye på seg før det blir peeng ta det," svarte Ola.

Det yngler

Eirik hadde for vane å reise litt rundt i landet og prøve fiskelykken i stadig nye elver. Og når han ikke fiska, likte han godt å tøyse litt med jentene i bygda; ja, noen ganger ble det riktig så hett. Som nå forholdet til Evelyn.

"Nå, har den nye flammen din begynt å snakke om ekteskap, da?" spurte ei nysgjerrig venninne.

"Jada, her en kveld fortalte'n at'n er gift," svarte Evelyn.

Gifting

På vei til hytta var ekteparet utsatt for en ulykke. Politiet kom til stedet og ga seg til å spørre ut ektemannen som hadde sittet ved rattet: "Og når merket du at kona hadde falt ut?"

"Det ble så stille," sa mannen.

På vei til hytta

Paul hadde vært enkemann i flere år, men kjente seg aldeles ikke ensom.....han hadde jo jakta. Men da han såvidt hadde fylt 70, overrasket han alle med å gifte seg med ei utenbygds jente på bare 22. Litt av ei jakt, mente bygdefolket. Men hvordan i all verden hadde han greid å overtale ei lekker ungjente til å gifte seg med han, selv om han hadde stor formue?

"Å, jeg innbilte henne at jeg var 89," sa Paul.

Giftermål

Jakt og fiske er ikke lenger forbeholdt mannfolka. Stadig flere jenter er aktive, og bra er det. Ja, så bra er det at formannen i en jeger- og fiskerforening ivret for å få valgt en av de ivrigste, hu Hulda, inn i styret.

Men da det hadde gått ett par år, hadde Hulda fått seg i byen og måtte derfor flytte. Foreningen stelte til et hyggelig avskjedsmøte, og taler ble holdt både av formann og avtroppende kvinnelige styremedlem. Og slik avsluttet Hulda sin tårevåte avskjedstale: "Det har vært en fornøyelse å arbeide under deg, formann."

Takknemlig

Han var sur og lei seg etter å ha giftet seg og brant etter å betro seg til sin beste venn, fiskkompisen: "Her kommer en altså gående ut av kjerka med brura ved sin side, og så er det en tulling som bøyer seg fram og hvisker til meg: Du er vel klar over at hu snorker!"

Vonbroten

Laksen glimret med sitt fravær. Derfor dro Olaf like godt hjem igjen, ilter og uventet. Til sin store overraskelse fikk han se en brennende sigar i askebegeret.

"Å i huleste kjem den siggar'n frå?" spurte han kona som lå halvnaken i senga.

Dette hadde kona vanskelig for å svare på. Det varte og det rakk, plutselig hørtes en grov røst fra garderobeskapet: "Frå Cuba!"

Ekte saker

Tre harejegere kom i skade for å skadeskyte en fjerdemann på laget, med døden til følge. Nå visste de ikke sin arme råd hvordan de på en hensynsfull måte skulle få fortalt enka om den tragiske tildragelsen. Karene hadde en lang og vanskelig diskusjon, og enden på visa ble at en av dem meldte seg frivillig. Han gikk hjem til henne, ringte på og spurte forsiktig da hun åpnet: "Goddag, er det enkefu Pettersen?"

"Nei."

"Hvem er De, da?"

"Det er fru Pettersen."

"Ska' vi vedde?"

Veddemål

Ei ung bondekone henvendte seg til legen fordi mannen hennes stort sett bare drev med jakt og fiske og ike var så fyrrig som hun kunne ønske.

"Hva skal jeg gjøre? Gi ham tran og vitaminpiller?" spurte hun fortvilet.

"Nei," svarte legen. "Prøv heller med honning."

Som sagt, så gjort.....mannen ble foret med honning til alle døgnets måltider. En fjorten dagers tid senere spurte legen hvordan det gikk med ham.

"Jo takk," sa kona. "Han har begynt å summe, men ikke å stikke ennå."

Alt tar sin tid

For å få tiden til å gå, satt noen sportsfisker-enker sammen og lot skravla gå, blant annet kom de inn på tipping. En av dem forklarte at hun brukte en fyrstikkeske med tippetegn på, mens en annen stolte mest på avisenes tippeeksperter. En tredje sverget til en sukkerbit-terning hun hadde laget, mens den fjerde sa: "Å, gid, jeg liker nå best snurrebassen til mannnen min, jeg da."

Tipping

Friluftsmann på sin hals var han. Og han sa sjelden neitakk til en darm. Kona hans var derimot sterkt imot en hver form for alkohol.

En kveld ble de to sittende og prate om det var riktig å servere rusende sterkdrikk i gravferder. Mannen hevdet at dette var selvsagt......det var derfor det het gravøl fra gammelt av.

"Kan så være," sa kona. "Men i gravferda mi skal det iallfall ike serveres en dråpe sterkt."

"Ja, du må vel få viljen din, da," sa mannen temmelig trist til mote. "Men da skal du samtidig vite at dagen er helt ødelagt for meg."

Gravøl

Familien fikk tvillinger, to sønner. Navneproblemet ble løst ved at den ene ble kalt opp etter faren. Han fikk navnet Artur. Den andre ble oppkalt etter anledningen. Han ble kalt Bærtur.

Tvillingdåp

Jeger og bonde Petter Nersveen var blitt enkemann, og så måtte han klore ned teksten til en annonse der han søkte etter husholderske. Slik ble det:

"Plass ledig hos enkemann med lite stell."

Annonse

Som sportfisker-enke var Mari nokså lei av at gubben nesten aldri var hjemme, men i stedet svingte stanga så ofte det lot seg gjøre. Nå hadde hu vært både sur og rasende i lenge tider......ja, hu så vel nærmest ut som et tordenvær.

Men så en grytidlig morgen så Mari riktig så koselig ut, og gubben sukket lettet: Er'u ikke sint lenger'a, Mari?"

"Å, ikke innbill deg noe......jeg bare hviler ansiktmusklene."

Forhåpninger

Styremedlem Johnsen i jeger- og fiskerforreningen kom noe forsinket til møte og forklarte det med at kona nettop hadde født trillinger.

"Trillinger?" utbrøt formannen. "Det forekommer jo så sjeldent. Jeg skjønner ikke at du får tid til stort annet."

Fruktbart

Under jakta fortalte Oskar kompisen sin at han var livredd.

"Jeg har fått et brev fra en type som sier han skal stikke jaktkniven i meg, dersom jeg ikke lar kona hans være i fred."

"Ja, men da er det vel bare å holde seg langt unna henne , da?"

"Å, det er nå ikke så enkelt.....han har glemt å underskrive."

Trussel

Litt av en jeger, javel! Men ellers smålåten, uten noe ønske om å stikke seg fram. Slik var Simen. Men da det hadde vært slagsmål og leven utafor huset hans ei natt, måtte han til pers. Han måtte vitne i retten, der han ble spurt om hva han hadde observert, og om hvem som etter hans mening hadde skylda for spetakkelet.

"Nei, det veit je nok itte," sa Simen. "Vi hadde lagt oss for natta, kjerringa og je. Ho lå ytterst, men je lå på innersia langs veggen. Og da je skulle stå opp for å sjå ut, vart je så hefta de je skulle skreve over kjerringa at da je kom fram tel glaset for å sjå, så var levenet slutt."

Heft

Mannen hennes var riknok sportsfisker, men jakt hadde han liten sans for. Derfor kunne hun aldri vente seg en pels av ham. Og derfor befant hun seg nå inne i en fornem forretning for å kjøpe seg en pels, som ikke måtte være så altfor kostbar, men likevel se dyr ut.

Endelig fant hun en.

"Den tåler vel regn og snø," spurte hun ekspeditøren.

"Naturligvis. Har fruen noensinne sett en kanin med paraply?"

Pelsverk

"Syns ikke det smaker like godt av denne fisken som av den vi åt i forrige uke," sa'n Sjur som var sportsfisker og litt av en skjønner når det gjaldt fisk.

"Det var da merkelig," sa kona. "Det er jo den samme fisken.

Fiskemat

Til en gammel gård oppi dalen kom en dag to sportsfiskere og ba om losji for natta. Bare kona på gården var hjemme og hun sto og kokte graut. Joda, losji skulle de så gjerne få, men graut tilbød hun dem ikke. Nå viste det seg å være bare ett soverom på gården. De to karene måtte derfor dele seng i den ene enden av rommet, mens kona la seg alene i den andre enden.

Natta ble langdryg for de to karene, som var skrubbsultne og lå der og fantaserte om grauten der ute på kjøkkenet. Til sist kunne ikke den ene dy seg lenger og listet seg ut på kjøkkenet. Han hadde et snøre med seg i lomma. Det la han igjen hos kameraten og trakk tråden med seg ut i kjøkkenet, slik at han kunne komme tilbake til riktig seng. Men kameraten var litt av en skøyer. Han kastet snøret over i senga der kona sov.

Da grauttyven kom tilbake med grauten i nevene, fulgte han tråden og la seg under teppet til gårdkona. Med det samme snudde hun på seg og trakk et langt pust i søvne.

Da hvisket grauttyven inn i øret hennes: "Du treng itte blåse. Den er itte varm."

Kald graut

En sportsfisker skrev seg inn i gjesteboka på et mindre gjestgiveri. Da fikk han øye på et lite insekt som krøp over siden.

"Hva er det der?"

"Vegglus," svarte verten.

Da tok sportsfiskeren sekken, gikk mot døra, snudde seg og sa: "Egentlig har jeg ikke så mye imot vegglus. Men jeg synes det går over streken når de studerer gjesteboka for å se hvor de skal bo."

Lusent

Sommerdagen var dirrende varm da en sportsfisker på vei til elva kom forbi stua hennes Olava. Hun ba sportsfiskeren inn på en bolle iskald melk. Olava hadde smågris som ruslet rundt i stua og som nå kom bort til fiskeren der han sto og drakk. Da sa hu Olava: "Nei, trur du itte grisen kjenne att koppen sin, du!"

Leskedrikk

Familien Pettersen hadde leid hytta for tre måneder, men etter bare ei uke gikk Pettersen til utleieren og sa at de ikke kunne bo i hytta lenger.

"Det trekker no' innmari nede ved golvet. Vi er forkjøla alle sammen."

"Men kan trekken virkelig være så ille, da?"

"Visst er den ille. I går kveld mistet veslegutten munnspillet sitt på kjøkkengølvet, og der lå det og spilte "Gjøkvalsen" hele natten."

Trekkfullt

Han hadde kjøpt seg ei hytte som hadde stått ubebodd i flere år, og under rydding fant han blant mye annet skrot en kvittering for et par støvler som var innlevert hos skomakeren i bygda for 11 år siden. For moro skyld avla han skomakeren en vistitt og leverte inn kvitteringen. Skomakeren begynte å leite i hyllene, men etter en stund kom han tilbake og leverte fra seg kvitteringen.

"Jasså, du finner ikke støvlene, hæ?"

"Joda, de blir ferdige fredag."

Lang leveringstid

En gjeng sportsfiskere satt inne på vidda og åt, og hele tiden kom en mygg og satte seg på skjea til en av karene. Han blåste den bort gang på gang, men myggen bare kom tilbake, om igjen og om igjen. Da sa karen: "Skitt la gå. Huk deg ned!"

Mygg

To eldre jegere satt på hytta en kveld og pratet om kalde vintre før i tiden.

"En vinter var det så bælande kaldt at je måtte kutte halen av katta," sa den ene.

"Å? Men det blei vel itte varmere av det?"

"Jo, det tok mindre tid å sleppe katta ut og inn av døra, veit du."

Sprengkulde

Gode naturfotografer har vi fått en del av etter hvert, men mange av dem må spe på med vanlig fotografering for å overleve. Ei tauskjerring gikk til en slik fotograf for å få tatt et portrett av seg. Men først knyttet hun skjørtet sitt hardt sammen nedentil.

"Hvorfor gjør du det, da?" spurte fotografen undrende.

"Jau, æ veit da vel at æ bli ståean på haue inni det derre apparatet ditt," svarte kjerringa.

Fotografering

To jegere kom til en bekk og den ene hoppet lettbeint over, mens den andre, som var litt baktung, ramla i bekken så det riktig skvatt.

"Det er ikke vedt at du forteller detta tel noen," sa han.

"Nei, er'u sprø," sa den andre. "Jeg skal ikke si noe. Men du veit, det har nå lett for å bli spørt likavæl."

Jaktnytt

Snille frøken Pettersen hadde hatt hytte i mange år, noe ikke minst hennes lærerkolleger visste å sette pris på. Men nå var hytta invadert av mus, og snille førken Pettersen gikk den tunge vei til butikken for å kjøpe musegift.

"Nei, musegift er vi utsolgt for," sa ekspeditøren. "Men vi har rottegift."

"Blir ikke det litt for sterkt for musene, da?" undret føken Pettersen.

Glad i mus

En svenske hadde vært på fiskeferie i Noerge og skulle hjem igjen. Han stanset ved grensen for å bruke de siste norske slantene til å fylle bensin.

"Jag skal ha för två kronor bensin."

"Javel," sa mannen på bensinstasjonen. "Vil herren at jeg skal nyse litt luft i dekkene også?"

Sparsom svenske

Det var på den tiden da ikke alle og enhver hadde bil. To fiskesugne gubber dro av gårde i en vogn av gammel type, og langt oppe i en avkrok fikk de motorstopp. Noen feil ved bilen var umulig å finne, inntil de oppdaget at tanken var tom.

"skulle vøri artig og visst kor lenge vi har kjørt uten bensin," sa han som eide bilen.

Motorstopp

Fjellet trekker stadig flere. Fjellvandring er snart noe "alle" driver med. Så hendte det seg at en fjellvandrer kom til et digert vatn som det vile ta mange timer å gå rundt. Men i ei seterbu fikk han tak i en fjellbonde som hadde båt. 

"Du ror meg vel over, du?"

"Nei, i dag har je itte tid. Je ska slå vollen."

"Men du får godt betalt!"

"Ja, jo, je kan nå vel ro deg et støkke utpå iallfall."

Skyss

Da sportsfisker Andersen ruslet langs elva med stang og snøre, kom han til en gård han aldri hadde vært innom før. Da han fikk se kona på gården ute på tunet, hilste han pent og spurte om mannen var hjemme.

"Joda," svarte kona. "Han står i binga attmed grisa der borte. Det er han med hatt på."

Kjennemerke

Jens Nersveen var styremedlem i bygdas jeger- og fiskerforening, men på årsmøtet ba han seg fritatt.

"Javel, men da får du kanskje foreslå en annen, da," sa styreformannen.

Dermed reiste Jens seg, gransket forsamlingen nøye, en etter en, satte seg og sa: "Nei, jeg kan ikke anbefale noen her, så jeg får vel heller sitte et år til."

Gjenvalg

Jaktlaget satt om kvelden og pratet om løst og fast, og om naturen. 

"Før i tia, da folk itte hadde klokke, da brukte dom sola som klokke," fortalte Olaf.

"Kan så væra," sa han Sjur, "men åssen fekk dom trekt'a?"

Tidsregning

To skogskarer møttes og den ene spurte: "Er'e mye snø i væga dine'a?"

"Åja, hain e' innpå to meter."

"Nei, så mye kan det vel itte vara, for det er bære ein meter der je driver like innpå her."

"Ja, men du veit denna vægen je driv på med, den har nå itte vøri måka på mange år, den dama'."

Snøvinter

Han Vesle-Nils var yr av glede da han skulle få være med sin far og bestefar på isfiske. Nå var'n liksom for stor gutt å regne.

"Fikk du mye fisk, da, Vesle-Nils?" ville naboen vite noen dager senere.

"Fysj, nei," svarte Vesle-Nils. "Far min hadde glømt isboret heime, og bestefar var ikke kar om å finne vatnet."

Dårlig debut

Også isfiskere kan ha sine problemer.

"Førre vintern gikk je over ende på isen og ble liggende i fire veker," sa'n Ola

"Du frøys fast, da," repliserte Nils.

Iskulde

Sportsfisker-enka syntes det gikk altfor lenge før mannen hennes kom hjem fra fisketur, så hun bestemte seg for å gå langs elva på leit etter gubben. Etter en stund støtte hun på en annen sportsfisker, ivrig opptatt med å hale en lakserugg på land.

"Du har vel ikke sett mannen min her i nærheten, vel? Han kan vel ikke ha kommet så langt av gårde?"

"Nei," svarte sportsfiskeren, "ikke i denne svake strømmen."

Ved lakseelva

"Hadde en fin drøm i natt. Drømte at jeg var på fisketur med Sophia Loren."

"Åssen gikk det'a?"

"Finfint. Fikk tretti ørreter."

Drømmefiske

To gubber satt på isen og pilket, men det var dårlig med napp; så som tidsfordriv tok de seg en aldri så liten knert fra tid til annen.

Lengt om lenge ble det napp. En av karene dro opp en liten pinne av en fisk. Han ble så arg at han tok fisken i den ene handa og flaske i den andre mens han slo en drammeskvett i fiskekjeften: "Dra neri att, du småen, og si til far din at vi har meir av detta her oppe!"

Klar melding

Det fins mange måter å tjene penger på, som nå ved hjelp av annonsering i avisene, f.eks denne: "Send inn kr. 200,- og lær deg fluebinding."

Mange syntes dette var et godt tilbud og sendte inn 200 kroner.

Noen dager senere kom det brev i postkassa: "Takk for pengene. Glem nå ikke å lære deg fluebinding."

Postordre

Kristoffer begynte å dra på åra, men interessen for laksefiske bare økte og økte; ja, han hadde fullstendig fiskedilla. Men realist som han var, visste han godt at hans liv her på jorda ikke ville vare evig, og spørsmålet meldte seg stadig oftere: Fins det laksefiske i himmelen?

I lang tif grunnet han på dette og det hele endte med at han besøkte ei kjent spåkone for å få svar. Spåkona studerte krystallkula både lenge og vel, og så sa hun: "Jeg har en god og en dårlig nyhet til deg."

"Javel," svarte Kristoffer. "Hva er den gode nyheten?"

"Det fins flust med gode lakseelver i himmelen."

"Og den dårlige?"

"Du får storlaks førskommende onsdag."

Himmelsk laksefiske

En laksefisker fikk uheldigvis så forferdelig verk i kastearmen og måtte søke lege i stedet for å fiske.

"Det var da voldsomt til verk, da," sa legen. "Har du flere slike?"

"Nei, dette er mine samlede verker," sa laksefiskeren.

Litterært

En gang han Anders satte ut nattesnører i et vatn, mistet han balansen og gikk hodestups ut av prammen. Og da han kom oppatt, slo han neven i båtripa og ropte til kameraten sin: "Ro innatt, Ola. Her fins fanken itte fisk!"

Fisketomt

Johan var slik han helst ville ha all fisken sjøl. Utpå vårparten drev han med ispilking innpå et fjellvatn, og mye fikk han - så mye at han måtte bli kvitt noe på Samvirkelaget.

"Er det itte fælt strevsomt å få høl på isen'a?" spurte handelsmannen.

"Slett itte," svarte Johan. Je bruker jo samme høla som je har brukt før om åra."

Gjenbruk

En kar jeg kjenner i Nord-Norge har ei fin små-elv på eiendommen sin. Når det er god vannstand, kan han få både sjøørret og smålaks i denne elva. Min venn er småbruker og har både kyr, griser og høns. Følgelig blir det altfor liten tid til fiske, og han leier gjerne ut fiskerettighetene. Ett år var vannføringen uvanlig god, og det var mye fisk i elva. Den var jo som oftest bortleid, men han forbeholdt seg retten til å sikre seg en middag eller tre med bambusen når han hadde tid.

Nå hadde to bykarer leid elva for en uke. Etter at bagasjen var på plass på hotellet, ville de gjerne se litt på elva kvelden før de skulle fiske der. Leiebil ble ordnet, og det gikk ikke lenge før de kunne parkere på gården.

Småbrukeren var akkurat nede ved elva med langbambusen og mark for å ta seg ei panne til kvelds. De to bykarene kom støyende rundt hjørnet på fjøset, fiskeren ble distrahert, marktugga kom for lavt ned i bakslengen - og vips fløy ei høne på den. Høna for over hodet på fiskeren.

Da skreik den ene: "Dæsken, her må det være stor fisk. Så du den strore tørrflua han brukte

Storfisk....kanskje

Han Johan var ivrig sportsfisker; fra isen la seg til langt utpå vårparten. Gården hans lå passe til ved vannet. Det var slette flatlandet omkring, så vinterstid måtte en mest være lokalkjent for å vite hvor breddene gikk somme steder. Johan hadde ei artid hending med noen bykarer som en dag kom bilende for å pilke. Det var enda det året isen var så tjukk at gjedda ikke fikk åpna kjeften.

Bykara ga seg til å hogge pilkhøl bortetter, men det var som bunnfrosset overalt. De fikk ikke gjennomslag. Johan satt en times tid ved vinduet og glodde på dem, så rusla han ned til dem og sa: "Det er greit at døkk driv og høgg høl åt hesjestaura mine, men nå kan det vel væra nok!"

Saken var at bykara dreiv i harde tak med isborene sine langt inne på kløverenga hans Johan.

Grunt vann

Leensmannen hadde fått tips om at det foregikk tjuvfiske, så en dag dro han til skogs der han la seg bak en busk og ventet like ved vannet.

Straks etter kom Petter og slengte snøret utpå. Lensmannen lusket seg fram og gjrde seg streng i målet: "Si meg, Petter, hva er det du bedriver?"

"Nei, goddag, lensmann! Jeg bare lærer marken å svømme."

Trening

Han Dag ropte åt'n Truls som sto utpå isen og fiska og spurte om'n hadde fått no'.

"Når je har fått tre til av de fire je står og lurer på, så har je sju," svarte Truls.

Fiskeresultat

En sportsfisker fra byen fikk med seg en aldrende gårdsgutt som kjentmann Straks de var kommet fram til fiskevannet ble drengen satt til å grave etter meitemark, for det var vær for markfiske. Det var ikke så enkelt å finne mark rundt vannet, og drengen strevde så svetten rant. Men han hadde hellet med seg og fant da noen småkryp etter mye leiting.

Men da fiskeren hadde drevet på en stund uten å ha fått fisk, sa han: "Jeg tror nesten vi får gå over til flue, jeg."

"Javel, men da får'u jaggu fange dom sjøl," sa drengen.

Fluefiske

Per fikk alltid så overlag stor fisk - det var ikke maken å få for andre. Fangsten hans var ikke til å tru, men likevel var en nødt til å tru, for han brukte alltid vekt - selv om vekta riktignok ikke var godkjent for kjøp og salg, som det heter. Han la, sa han, aldri et gram til det denne vekta viste.

Men så hendte noe som ikke har med fisk og fiske å gjre. Det ble barsel hos grannen. Og nabo'n, en god kompis, kom for å låne fiskevekta, i mangel av spebarnsvekt. Det er jo skikken å veie den nyfødte fortest mulig.

Vekta fikk han, og da han kom tilbake med den og takket pent for lånet, sa barnefaren stolt: "Nå kan du gratulere meg med en sønn på fjorten kilo og sju hekto."

Fiskevekt

Noen karer satt på bryggekanten og fisket da en av dem var så uheldig å falle utfor. De andre så lenge og vel etter'n, men borte var'n. Da var det en som sa: "Jaggu må det væra fint vann, for nå har'n vært uti i mer enn fem minutter."

Rent vann

Dette hendte for mange år siden.

Den vesle bygda var viden kjent for si flotte lakseelv, og både byfolk og utlendinger var faste gjester i sesongen. Her var mye rart å glo på, slik to bygdekarer gjorde en lørdagskveld for å ha det litt moro.

"Nei, sjå der, du!" sa den ene da ei veldreid jente trippa forbi på høye hæler.

"Ikkje bry dæ," sa den andre. "Ho der er ikkje for landsmenn. Ho held seg berre til dei engelske lakselordane. For dei karane har no slik tohands-stang, veit du."

Solid redskap

Nils var ute med robåten sin på pilkefiske. Mens han satt der og rykket i snøret, kjente han et voldsomt napp. En diger torsk kom til syne der nede  dypet.

"Den fisken skal kona mi få til middag, enten hu vil koke eller steike han," mumla Nils for seg selv. Plutselig vrei torsken seg laus fra kroken og forsvant ned i dypet.

"Du forstår nå vel spøk," ropte Nils arg der han stirret ned i sjøen.

Dårlig spøk

Det var en sportsfisker som dreiv med litt heimbrenning på hytta si. Så var det en gang han hadde grådig mye sats stående, men så kvitra en liten fugl om at lensmannen hadde fått tips og hadde tenkt seg en tur innover med det første. Den arme fiskeren visste ikke annen råd enn å tømme satsen i vannet i mørkningen om kvelden. Da han kikka ut på morgenkvisten, lå det død-drukne aurer og fløt utover vannet. Nå fikk fiskeren det travelt. Han samla sammen fisken, rensket og salta ned til rakaure, og fikk tønna full og vel så det.

Samme kveld kom lensmannen, som etter god og gammel skikk ble traktert med kokt aure, så feit at det rant ned gjennom skjegget. Og jo mer han åt, dess mer pratsom ble lensmannen. Men noe ulovlig fant han ike, selv om han senere aldri ville ha noe snakk om den turen.

Noen dager senere ble tønna med rakaure sendt til en fiskehandler i hovedstaden. Bare et par dager senere kom det et brev om at de måtte få tilsendt mer rakaure av samme kvaliteten; den det ikke var behov for dram attåt!

Sterkt

To karer satt ved et vatn og fiska abbor med solide marktugger på kroken. Og det var ikke fritt for at de hadde med seg en klunk, for kosens skyld. Etter noen timer ble stmningen temmelig sløv, men plutselig skreik den ene karen: "Dø, duppen din gikk under, Ola!"

"Gjør ikkno' det. Jeg kjøper en ny en i morra."

Napp

I ei lita bygd var det en fjellbonde som var så ille lei av en bymann som maste om å få kjøpt et fiskevatn. Til slutt ønsket bymannen en endelig avgjørelse: Ville han selge vannet eller ville han ikke?

"Nei, selge vatnet vil jeg ikke," sa bonden, "men kjem du att tel sommer'n kan du få drekke deg utørst."

Handel og vandel

Han hadde fisket hele dagen fra båt, men ikke fått så mye som et skarve napp en gang. Utpå kvelden rodde han like godt mot land, sur i sinn og gram i hu.

Plutselig hoppet en diger ørret opp i båten og ble liggende og sprelle på bunnen. Da ble fiskeren skikkelig forbanna og kasta ørreten uti igjen, mens han skreik: "Når du ike ville bite i hele dag, må du neiggu ikke tru at jeg gir deg gratis skyss!"

Frekk fisk

En dag je var neri elva og fiska, fekk je bære no' småtteri på et par kilo, så je vart lei hale fiskinga. Men så var det et stryk et støkke nerafor, og der har je sett mye digert i mi tid, så je prøvde et kast før je rusla heim att. Jaggu beit det, gett, straks! Og da je hadde bala med'n et par timer, fekk je'n på land. Men da velte'n en pram som låg der med tre favner ved, og dærmed så skvatt'n over ælva, gett, og gikk tre ælner inn i leirbakken. Og enda sto'n bare inn tel aua!

Dugelig fisk

"Si meg, er det tillatt å fiske her?" spurte en bykar Gamle-Ola.

"Åjoda!" svarte Gamle-Ola.

"Så det er ikke forbundet med lovbrudd å dra opp fisk her, da?"

"Slett itte," sa Gamle-Ola og pattet på snadda. "Det blir et mirakel."

Lovlig fiske

"Jo, jeg hadde sliti mye før jeg fikk storgjedda over ripa. Båten var halvfull av vann mens jeg seig i hop av utmattelse og sovna som en stein. Storgjedda trivdes i bår-akvariet og gytte rogna si i båten. Etterpå så'a seg om etter mat og gikk til åtak på kremmersekken min min. Der hadde jeg noen kilo gjær som gjedda likte svært så godt.

Fiskeyngelen este i været og ble snart like store som mor si. Sjøl våkna jeg igjen da jeg i halvsøvne strevde som verst for å få pusterom og måtte til slutt stupe på hue ut i sjøen for å få luft. Etterpå svømte jeg til land med båten og storfisken på slep," sa'n Gamle-Sjur.

Gjeddefiske

Det var en kar som var så innmari god til å fiske, og skryte kunne han óg. Så var det en dag han kom i prat med han Ola.

"Du Ola," sa'n, "je fiska oppi Storkulpen her om lørdan, og trur du itte je fekk ei gjedde som hadde slukt en hestesko, ei lita ause og en hel del anna småtteri. Det var fangsl, det gett!"

"Ja," svarte'n Ola, "Storkulpen er et godt vatn. Je for min del fekk en rådyrbukk på kroken der en dag, je."

"Å brukte du tel agn, du'a?"

"Jeg brukte kønnband, je," sa'n Ola.

Storfangst

Far og sønn var ofte på fisketur, uten fiskekort (det fins jo noen slike også). Faren hadde innprentet sønnen at hvis de ble overrasket av oppsynet, skulle de bare oppgi falskt navn.

Så gikk det galt en kveld. Faren fikk gjemt seg i krattet, emns sønnen ble tatt på fersken. Mens guttelarven sto der skjelvende og rådvill, ansikt til ansikt med øvrigheta, ropte han inn i krattet: "Du far, ka va det du sa e' sku heite?"

Dekknavn

Han Anders var en riktig storskryter og understreket alltid sine kraftsalver med uttrykket: "Og væl så det!"

Men en dag var han uheldig med de vante orda. Han hadde vært oppe i et fjellvatn og fiska ei helg. En kjenning i bygda spurte om han hadde fått noe fisk og om den var svær.

"Jau," svarte Anders, "det var feite, store feska aillt samma, og det gjekk fire på kiloen. Og væl så det."

Storfisk

To karer skrøt av hvor stor fisk de hadde fått.

"Den fisken jeg fikk var så svær at vannstanden sank en halv meter da jeg endelig fikk dratt'n på land."

"Tja, det var jo en svær fisk, det," sa den andre, "men jeg fikk nok en enda større rugg i fjor sommer. Bare bildet av den veide sju kilo."

Ruggen

Gårdbruker og storfisker Sjur var blitt enkemann, og nå hadde han vært på stasjonen for å hente den nye hushjelpa si i den nye bilen sin. Det hadde ikke blitt sagt et ord ennå, men så kommer det fra'n Sjur: "Itte for å skryte, men denna bilen er min, den!"

Snart kommer de så langt at de kan se gården der opp i lia.

"Itte for å skryte, men gar'n er min den!"

Så kommer de til ei bru, der noen karer dreiv å fiska i elva.

"Får'i nån fisk," spør Sjur.

Åjoda, men vi har nå berre fått én forløpig."

Å stor e dæn'a," spør Sjur.

"Tja, på lag med dæ du har i buksa!"

Da han Sjur og jenta hadde kjørt litt til, sier Sjur: Itte for å skryte, men det e vaksin fisk her i elva!"

Skikkelig fisk

Totningen Lars sto ute på det store Einavannet og ispilket. Det var 38 graders kulde, men han Lars hadde ikke lue som dekket ørene. Da kommer grannen Tobias forbi.

"Står'u her og fisker uten lue på hue?"

"Ja," sa Lars. "Du har visst ikke hørt om den store ulykken her på Einavannet ifjor?"

Nei, det hadde ikke Tobias hørt om.

"Jo ser'u," sier Lars, "je sto her og fiska akkurat som nå. Da va det også bortimot 40 graders kulde, og je hadde den svære skinnhua mi på hue. Da kom Ola forbi. Han bød meg på en dram, men je hørte det ikke!"

Tragedie

Petter var litt for glad i en dram, og hans to eldste sønner var faren opp av dage, desverre.

En dag dro de ut på et vatn for å prøve fiskelykken. Det ble drammet både titt og ofte, og etter en tid gikk det ikke bedre enn at Petter forsvant over bord i fullo mundur. Sønnene fortsatte imidlertid å fiske som om intet var hendt. Men da han Petter kom opp igjen for tredje gang, blå i trynet, sier den ene sønnen til den andre: "Det var no fælt kor han far vaka i kveld!"

Vak

Ola og Jo var småbrukere og ivrige sportsfiskere, og de ville alltid overgå hverandre med skryt. En høst de møttes begynte Ola å fortelle om all den fisken han hadde fått den sommeren; ja, det var så mye at han hadde salta fangsten ned i alle de tønner han eide og hadde.

"Du får nå sende ei tønne tel meg, da. Så slepp je å eta meg ihæl på kjøtt og flæsk," sa Jo.

Hauk over hauk

Sportsfiskere som roter seg borti andres kvinnfolk, slik at det blir resultater av det, bør huske en viktig paragraf i Fiskeriloven som sier: "Den som fisker i ulovlig fiskevatn, skla miste sin redskap."

Lov og rett

Det var en kar som var ute på Einavatnet og pilket sammen med kona si. Mannen hadde ikke før fått en abbor av dugelig størrelse, så knakk isen under'n, og der lå han og sprella og baska mens kona med nød og neppe fikk karra seg inn på trygg is. Der sto'a og gaula: "Hjælp! Kom og hjælp oss!"

Da ble mannen arg der han lå: "Høll kjæften din, kjerring! Du må da itte narre flere utpå denna dårlige isen."

Gjennom isen

En kar sto ute på isen og pilket. Da kom en annen kar som også ville prøve fiskelykken.

"Er det no' særlig fisk her, da?"

"Joa, det er nok en del, men det er så mye vatn på'n."

Isfiske

Folk ute ved Vestfold-kysten undret seg ofte over en kar som dro ut for å fiske uten å ta med seg redskap. Men fisk hadde han alltid med seg hjem igjen.

En dag røpet han hemmeligheten etter mildt press fra en kar i bygda.

"Jo, det har seg slik at jeg er svært glad i skråtobakk og har alltid med meg rikelig av den sorten. Så ankrer jeg opp på en god torskeplass, skjærer tobakken i småbiter og kaster den på sjøen. Straks etter må torsken opp for å spytte, og da klepper jeg den!"

Uten stang og snøre

Trond og Pål hadde vært på fisketur, men hadde fått så lite at de syntes det var litt flaut.

"Blir vi spurt, så sier vi at vi har fått mye," foreslo Trond.

"Ja, men da tar vi i så vi er sikre, for nå har vi nok å ta av," svarte Pål.

Dårlig fiske

Ihuga sportsfisker var han, og nå var han innkalt til det militære, der det blant annet ble holdt øvelser i livredning. Intruktøren spurte: "Når du har trukket en opp av vannet; hva er det så det første du gjør?"

"Måler lengden, og er'n for liten, slenger jeg'n uti igjen."

Minstemål

Magnus var ivrig markfisker, og mye fikk han opp, men ofte hendte det også at fisken bare rundspiste marken i stedet for å bite skikkelig. Men Magnus tok dette med humør; eller som han sa: "Jaggu må jeg glise når fisken dukker opp rundt duppen og spør: Har'u ikke mer mark'a, Magnus?"

Markfiske

Presten i bygda var kjent som en ivrig sportsfisker. En dag ble han spurt om han syntes det var synd å fiske om søndagene.

Jeg synes ikke det," svarte presten. "da er det verre med all jugingen om mandagene."

Blåmandag

For første gang på det han kunne huske, kunne ikke Sjur bli med på høstjakta. Helsa var for skral, og han skjønte at nå fikk det briste eller bære; nå måtte han oppsøke lege. Koste hva det koste ville.

"Hvor er du sjuk hen, da?" spurte legen.

"Om jeg forteller deg det, slår du av på betalinga da?"

Rabattordning

De to karene hadde ligget i dagevis og fisket langt der inne i skogen, da den ene var så uheldig å hogge seg i foten mens han sanka ved. Han hinka hjem til koia, fant fram nål og tråd og begynte å sy igjen såret. Da kommer fiskekompisen inn døra, stirrer og sier: "Sitter du her og har syklubb helt alene?"

Ensomt

Hytteeiren mætte i retten fordi han hadde flyttet grensemerket sitt langt inn på naboens hyttetomt.

"Hvordan kunne du finne på noe sånt?" spurte dommeren.

"Jeg må ha vært gæær'n."

"Da kunne du jo like gjerne ha flyttet grensemerket inn på din egen eiendom?"

"Ånei, så gæær'n var jeg nok ikke!"

Galskap

En gang så det ut til at Petter skulle ende på sotteseng. Han lå så farlig sjuk at presten ba for ham i kirken en søndag. Men da presten kom kjørende hjemover, fikk han se en kar som drev med å sette garn utpå vannet, og det var noe kjent ved ham. Presten stanset og ventet til Petter kom roende inn, for det var ingen andre enn petter, det.

"Si meg, er det dette du driver med, Petter?" spurte presten. "Og jeg som har bedt for deg i kirken i dag, så syk som du skal være!"

"Var det sånn omtrent for en times tid sea du kom i hau meg?" spurte Petter.

Noe presten bekreftet.

"Da er'u jaggu en kar tel å be, for det var akkurat ved det leite je kjinte meg så ve'onderlig fresk at je måtte ut og sette garna," sa Petter.

Rask virkning

Samme presten fikk forresten en gang så innmari lyst på en fisketur sammen med to karer fra bygda. Og det var innpå fjellvatnet han vile.

"Jo, jo," sa Per. "Men prammen er nå både liten og lekk. Men blir vi tre, så blir det nok bruk for tre au.....en tel å ro, en tel å ause og en tel å rope om hjælp!"

Presten resignerte.

Dårlig båt

Knut hadde ei tann på stift, og han var så innmari glad i nøtter. Så en kveld han satt og hørte på et foredrag i jeger- og fiskerforeningen og åt nøtter som vanlig, gikk det ikke bedre enn at stifttanna løsnet.

Men Knut fikk tak i den i siste liten, pakket den forsiktig inn i et stykke papir og stakk den i lomma. Grytidlig dagen etter oppsøkte han tannlegen, tok den vesle pakken opp av lomma og brettet den ut på tannlegebrettet. Der lå nøtta!"

Stift-tann

Fiskekompisene Anton og Lorang satt på brygga og prøvde lykken, som det heter. Men så var Anton så uheldig å miste gebisset. Vannet var klart og de så laustennene på bunnen. Lorang prøvde å hekte dem på kroken, men forgjeves. Da sa Anton: "Du, sett på ei reke. Jeg er så glad i reker."

Livrett

Han Per som lå ved elva og fiska, måtte en snartur til stasjonsbyen, men var samtidig så uheldig at han fik mageknip. Han stakk innom apotekeren, som spurte om Per hadde lang vei til elvehølen.

"Tja, det kan vel væra en seks kilometers gange."

"Da kan du få dette her," sa apotekeren. "Ta det nå med det samme."

Noen dager etter var Per innom apoteket igjen, og da han fikk øye på apotekeren, sa han: Du skulle ha vøri landmåler, du. Det stemte nøyaktig på et par meter nær."

Landmåling

Laksefisket var i full gang, og bygdas gjestgiveri hadde fullt hus og faderlig mye å gjøre. Derfor ble Ola som bare var unggutten, ansatt som ryddegutt.

Gutten var flink, han, men han hadde den stygge uvanen at han stadig klødde seg bak. En kveld sprakk det for en av gjestene og han spurte arg: "Si meg, har du hmorroider?"

"Et øyeblikk, så skal jeg høre på kjøkkenet," svarte gutten.

Utvalg

Det var pokerlag i hytta etter en lang jaktdag, og han Sjur med glassøyet var også med. Utpå kvelden måtte han tre av på naturens vegne, men før han gik, la han glassøyet på bordet.

"Je trur det er best å holde et auge med potten," sa han.

Våkent

Jakt og fiske hadde vært hovedinteressen gjennom et langt liv, men vinterstid var han kjent for å lese mye i Bibelen, som liksom fikk mindre og mindre bokstaver jo eldre han ble. En dag stakk han derfor innom bokhandelen og spurte: Unnskyld, De har ike en bibel med grove ord?"

Svaksynt

To aldrende jegere klaget over gikta som var så plagsom.

"Je har hørt at katteskinn skal være så bra," sa den ene.

"Jo, je har prøvd det og," svarte den andre, "men je fikk itte ned en beta."

Gikt

Jakt og fiske kunne han bedre enn de fleste, men såpass som et hår på hue hadde han ikke. Derfor stakk han Ola innom en forretning for naturpreparater en dag han var i byen.

"Ja, her har vi et fantastisk hårvekstmiddel," sa ekspeditøren. "Skal det være ei halv- eller helflaske?"

"Je nøyer meg med ei halv ei, je," sa Ola. "Je liker itte detta moderne, lange håret."

Hårmote

Den vesle guttungen hadde fått tak i en patroneske som far hans uforsiktig nok hadde lagt fra seg på bordet et øyeblikk, og rakk å svelge to patroner.

Faren heiv seg på telefonen og ringte legen, som lovte å komme innom så snart han fikk tid.

"Det kan ikke være farlig, da?" hoiet faren.

"Mnjo," svarte legen, "du får passe på at guttungen ikke sikter på noen."

Skuddklar

Forrige gang Kristoffer var hos lege, for flere år siden, var venteværelset fullt av folk. Kontorsøsteren kom ut og spurte vennlig: "Hvem er den neste?"

"Det er meg, det," sa Kristoffer og viftet med armen.

"Hva feiler det deg, da?"

"Jeg har så svinaktig vondt i apparatet."

Det satt flere damer på venteværelset, og stemningen ble ytterst pinelig. Da søsteren kom på tomannshånd med Kristoffer, sa hun: "Det der var vel ikke nødvendig. Du kunne vel sagt at du hadde vondt i armen eller noe lignende?"

Kristoffer ble jo litt skamfull, så neste gang han kom til legen, spurte søster: "Hvordan står det til med deg idag, da?"

"Jo, det er den forbaska armen igjen," svarte Kristoffer. "Det gjør vondt når jeg pisser."

Taktfullt

Som ihuga sportsfisker var Kristoffer vel vant med vann i alle fasonger, men nå, utenfor sesongen, følte han seg klein og gikk til legen for en grundig undersøkelse.

Legen sjekket både blodtrykk og senkning og diverse andre saker, uten å finne ut at det var noe galt med pasienten. Kristoffer var på vei ut, da legen ropte ham tilbake: "Vi får vel ta en vannprøve også, kanskje. Du kan tisse i glasset som står i vinduet."

"Herifra?" spurte Kristoffer.

Urinprøve

Og så var det han som oppsøkte legen og sa: "Nå må du hjelpe meg, doktor. Det er blitt slik at når jeg våkner om morran, trur jeg at jeg er en jakthund."

"Og hvor lenge ar dette vart, da?" spurte legen.

"Siden jeg var valp."

Tvangsforestilling

Han var ihuga isfisker og brukte helst mopeden til og fra vannet. Men en dag var det så bælkaldt at han snudde jakka bak-fram for at vinden skulle bli mindre plagsom.

Så det gikk ikke likere enn at han skar ut i grøfta. Hjelpsomme mennesker stimlet raskt rundt ham. Etter en stund kom ambulansen, og legen spurte: Hvordan står det til med ulykkesfuglen?"

"Joda, han var svært så pigg helt til vi vrei hue hans på plass."

Feilbehandling

Begge var jegere og sportsfiskere, de var nære naboer.......og stort sett uvenner. Da han Ola en dag banket på døra, lot'n Jens som han ikke var hjemme. Men han Ola ga seg ikke, og til slutt ropte han inn gjennom nøkkelhullet: "Je veit du er inne, for støvla dine står på trammen!"

Da ble han Jens arg innafra døra: "Å, je har nå såpass som to par støvler, je da!"

Forbanna

Noen sportsfiskere på vei til elva støtte på en kar som hogg ved så flisene føyk. De ble stående og se på ham en stund, og så sa en av dem: "Du henger jaggu i som en fjording, du."

"Jo, men så er jeg blakk au," sa vedhogger'n

Blakk

En sportsfisker på ferie stakk innom stedets landhandel som var av det riktig gammeldagse slaget. Han så seg omkring og sa: "Her dere ikke visst ikke selvbetjening, nei!"

"Joda," sa landhandleren. "Det er det første vesle huset på venstre hånd og med hjerte i døra."

Nostalgisk

Langs ei velkjent lakseelv i Trøndelag ligger to smågarder ved siden av hverandre, og begge heter Høla. 

Kjerringa på den ene garden er litt stormannsgal (hvis en kan si det om kvinnfolk), så i bygda heter hun bare Sørine Storhøle....et navn hun setter stor pris på.

På en auksjon forleden slo hun til seg et solid kjevle, og da lensmanen skulle skrive navnet hennes i protokollen, slo Sørine i bordet med kjevlet, stirret strengt på lensmannen og sa: "Nå må du væra klar ovet at det e to Høl ved sia tå kverainner og at kjævle e te Storhøle!"

Stedsnavn

En trekkhundpatrulje slapp opp for melk, og en av karene ringte til en bonde nede i bygda. Joda, melk skulle de nå få så mye de ønsket.

"Ja fint; da sender jeg et hundespann og henter, da."

"Ånei, det er da itte nødvendig. Spann kan dekk da få låne ta meg, det."

 

Hundespann

En fast sommergjest kom inn  på setra, blid som ei lerke.

"Takk for ifjor sommer, Olga. Men si meg, har du ikke dattera du her i år, da?"

"Nei, va' det lekt. Hu er blitt ansatt som oldemor nede på turisthotellet, hu."

Fint skal det være

Han Ola skulle på fisketur, men svingte først innom butikken for å kjøpe seg nye støvler. Han forlangte nr. 45, men ekspeditøren så på'n og mente nok at dette var i drøyeste laget. Så han fant fram et par nr.43 og sa: "Disse er det så romslig plass i at du får nedi både tjukke strømper og sokker; ja, til og med innleggssåler. Du kan ikke ha større."

"Det trur jeg nok," sa'n Ola. "Men jeg skulle nå gjerne hatt plass tel beina au!"

Skotøy

Han kom innom Samvirkelaget. Han skulle ha seg ny fiskelue.

"Hva for nummer?" spurte ekspeditøren.

"Nei, det veit je itte, men je har teke med meg hue, om det kan væra tel noen hjælp."

Handel

En aldrende jeger sendte et harmdirrende leserbrev til friluftbladet, og i følgebrevet sto det: "Redaktøren må lese gjennom dette før det trykkes, for jeg er ikke noe videre i pornografien."

Ikke særlig språkmektig

Ordvekslingen var ganske hard under styremøtet i jeger- og fiskerforeningen, og det gikk ikke bedre enn at han Ola gjentatte ganger kalte formannen for en tosk.

Dette ville ikke formannen ha sittende på seg, og det hele endte i retten, der han Ola ble idømt tusen kroner i bot.

Etterpå kunne ikke formannen dy seg: "Den vart dyr, den tosken, Ola."

"Mjo," sa Ola. "Men jaggu var'n stor au!"

Stor fisk

Sjersanten, som også var ivrig i fritiden, ergret seg grenseløst over at en av rekruttene var så klønete til å handtere geværet.

"Jeg vil ikke kalle deg et naut," sa han, "mendet vil jeg si deg, at du bør passe deg for munn- og klovsjuken!"

Irritert

"Der flaug en faul," sa'n Vesle-Per og glante ut gjennom vinduet i skoletimen. 

"Det var ikke en faul, Per. Det var en fugl," rettet lærerinna.

"Det ligna iallfall på en faul," sa'n Vesle-Per.

Fugl og fugl

"Hvorfor sitter manen din og strekker ut armene sine hele tiden, mens han gliser rått?"

"Jo, enten forteller han om siste fisketuren. Eller så demonstrerer han hvordan jeg parkerer ved fortauskanten."

Illustrerende

Den gang mopeden kom til landet, gikk han Sjur til innkjøp av en slik knallert, som denne "køyregreia" ble kalt på folkemunne. Og på den rei han Sjur fram og tilbake til fiskeplassen langt inni skauen hele sommeren lang.

Men utpå høsten var det ikke fritt for at det kunne være temmelig kaldt å sitte på knallerten, så en sur og muggen dag stansa Sjur utafor klesbutikken. Blåfrossen stotret han fram til diskedama: "Nå lyt je ha meg ei varm underbukse, for je frys sånn på knallerten."

Kulde

I min barndomsdal var det en prest som het Gedde. Han var kjent for å være både morsk og litt grisk. En dag banket en husmann med lua i handa på døra, og frua sjøl lukket opp.

"Je sku så gjinne ha tala litt ve'n åbbor, je."

"Sogneprestens navn er Gedde," sa fruen stramt.

 "Åja, nu huser je det. Unnskyld meg. Je kom bare i hau at det var en slukfisk, je."

Rovfisk

Det var bibelhistorie i småskolen, og læreren fortalte: "Og til straff måtte slangen krype på sin buk alle sine dager."

"Åssen gikk'n før det'a, frøken," spurte Vesle-Ola.

Fra religionstimen

En kompis og jeg dro på fisketur langt inn i fjellheimen. Provianten besto blant annet av noe risengryn vi fant innpå seterbua. Utpå natta skulle vi lage velling av gryna, men det viste seg snart at en god del muselort var blanda i gryna.

Men vi var skrubbsultne, og jeg var helt enig med kompisen da han forslo: "Dø, vi sier det er russiner."

Storsinn

Lærerinnen hadde rettet stiler, og så sa hun til han Vesle-Ola som hadde skrevet om fugler og stell av dem: "Du har skrevet fugle-kasser i to ord, med bindestrek imellom. Hvorfor i all verden har du gjort det, både tre og fire ganger?"

"Jo," sa Vesle-Ola. "Det er for at fuggern skal ha noe å kvile seg på."

Fugle-kasse

En jeger nordpå sendte en bunt skinn til en garver han kjente litt fra før, og la ved dette brevet: "Sender deg noen skinn, med hilsen fra min kone til din kone som skal garves."

Beste hilsen

En engelskmann hadde kommet så aldeles på villstrå i fjellet, men endelig fant han fram til ei lita seter. Engelskmannen var i elendig forfatning, og ikke kunne han gjøre seg forståelig på norsk heller. Men ved tegn og fakter fikk han likevel budeia til å skjønne at han måtte ha mat.

"Å," sa budeia. "Er du skikkelig svolten, så snakker du nok norsk."

Sult

Miljødebatten i Stortinget var på sitt heteste, da en representant fra Nord-Norge entret talerstolen og sa: "Herr president! Æ står her som et avløpsrør for det som røre sæ i sportsfeskerans indre!"

Miljøvern

Ei kjerring fra Lofoten kom innom herredskassereren og forlangte utbetalt diettpenger for en reise hun hadde gjort som vitne i en sak stedets jeger- og fiskerforening hadde gående.

"Nei diettpænga; ka slags diætt?" spurte kassereren irritert.

"Æ ha no diet ongen min over heile Vestfjord'n," sa kjerringa.

Diett

De hadde time i naturvern på skolen og læreren spurte: "Kan du nevne fire rovdyr, Ola?"

"Ei gaupe og tre ulver," svarte Ola.

Zoologi-kunnskap

"Du Per," spurte læreren, "når det sitter tolv fugler på ei grein og far din skyter to av dem, hvor mange sitter igjen da?"

"Ingen."

"Jamen, far din skaut bare to."

"De andre fløy sin vei," svarte Per.

Urealistisk spørsmål

Hu Petra var svært så fornøyd med mannen sin da han ble valgt inn i jeger- og fiskerforeningens styre. Det var et ørlite trinn på karrierestigen, syntes hun vel.

Menførst da mannen hennes året etter ble valgt til foreningens forman, ble hu Petra liksom litt fin på det. Hu ble rent ut sagt litt av ei jåle.

Så hendte det seg slik at den vesle foreningen ventet besøk fra Norges Jeger- og Fiskerforbund. Hu Petra fikk det duabelig travelt. Da hun traff nabokona, ga hu straks beskjed: "Jeg har ikke tid til å snakke med deg. Vi skal ha'n Per Søilen til middag."

"Det var da svært," sa nabokona. "Vi skal bare ha fiskepudding hjemme hos oss. Men med litt reker i sausen, er det liksom litt stas dét også."

Kanibalisme?

Han Halvor har satt fra seg stanga og sitter og filosoferer litt ved elvebredden: "Dersom penger virkelig vokste på trær, ville nok tømmerhoggeryrket raskt komme til heder og verdighet igjen....."

Filosofisk

Det var tegnetime, og lærerinna satte ungene til å tegne en mann som gikk langs elva og fisket. Men han Jens nøyde seg med å tegne bare elva, han.

"Men hvor er fiskeren hen, da?" spurte lærereninna.

"Å, han datt uti før jeg fikk tegna'n," svarte Jens.

Kunstnerisk frihet

Han hadde vært på tre ukers grizzlyjakt i Alaska, og da han kom tilbake til Gardermoen, ropte han til flyvertinen: "Please, take that suitcase.....jeg husker ikke hva koffert heter på norsk."

Språkproblemer

Ikke så helt få norske jegere har i de senere år vært med på pakketur til Alaska for å jakte på Grizzlybjørn. Vel og bra, men glem nå ikke at det også før i tiden fantes nordmenn i Alaska; folk som tok seg jobb som tømmerhoggere, men som samtidig drev jakt, fiske og andre friluftsaktiviteter. Som Teodor Bekken, som nettop hadde kommet hjem igjen etter noen år "over there":

"En dag jeg var på bærtur og hadde lagt igjen børsa hjemme, dukka en rusk av en bamse opp bak et tre. Den satte i et fælandes gaul og kom i fullt firsprang mot meg. Jeg kasta fra meg spannet og så etter fluktmuligheter, men nei. Det ble en voldsom kamp, et basketak mellom bjørn og man, og som bare kunne få ett resultat.....den enes død. Da vi hadde slåss en stund og blodet fløt, mista vi balansen og rulla kast i kast nedover en bratt skråning og stansa ike før vi begge lå ute på et islagt vann. Vi...."

"Men det var nå vel ike islagte van i bærtia," var det en skeptiker som innvendte.

"Sjølsagt ikke," svarte Teodor, "men basketaket hadde vart så lenge at vinteren hadde kommet."

Langvarig kamp

To sportsfiskere, en bergenser og en nodlending, lå inne på vidda. Fisk fikk de, og de skulle så inderlige gjerne forlenge oppholdet, men så var det dette med pengene, da. De var med respekt å melde temmelig blakke.

Derfor sa de øyeblikelig jatakk da de fikk i oppdrag å male en båt i ett av viddevannene. Utpå dagen var nordlending så uheldig at han mistet gebisset i vannet. Det lå dypt der nede og formelig gliste til dem.

Men bergenseren visste råd. Nordlendingen kunne da så gjerne få låne noen laustenner av han, som en slags førstehjelp.

Etter noen dager spurte bergenseren hvordan tennene passet.

"Jotakk, gebisset passer bra, det. Men det er innmari vanskelig å tilpasse seg dialekten."

Førstehjelp

Det var en gang en gutt som var så glad i å fiske. Han var stadig på farten med stang og snøre. Det likeste han visste var å dra opp en sprellende fjellaure; glinsende feit. En dag på skolen fikk han i oppdrag av læreren å fortelle om Skapelsen. I bøkenes bok sto det omtrent sånn: "Gud skapte Himmel og Jord, og Jorden var øde og mørk, og Guds ånd svevde over vannene..."

Gutten leste slik: ""Gud skapte Himmel og Jord. Jorden var øde og mørk, men det svømte mye feit, fin aure i vannene....."

Bibelsprengt

Tordivelen og humla satt og ventet og ventet på tusenbeinet. De skulle spille kort. Endelig banket det på døren, og tusenbeinet rusla inn.

"Her har vi ventet på deg fra grytidlig morra, og nå er det snart kvelden!" sa humla.

"Ja, unnskyld meg, men det er så sølete ute at jeg måtte tørke av meg på føttene før jeg kunne gå inn."

Problematisk

Det var fest i jegerforeningen, og han satt der og prata om løst og fast med borddama si, ei ung og puppal dame.

"Kona mi er flink til å etterligne fugler," sa han for å ha noe å si.

"Jasså," svarte den skjønne. "Så interessant!"

"Ja, og akkurat nå sitter'a der borte og ser på oss med falkeblikk!"

Ornitologisk

Vesle-Per var blitt så fæl til å banne, men lovte å slutte bare han kunne få en kanin. Joda, det var ikke nei i farens munn, og kanin ble kjøpt inn......en drektig hunn.

Men da Vesle-Per, kry som en hane, skulle bære kaninhunnen hjem, gikk det ikke likere enn at hunnen plutselig begynte å yngle.

"Dæven døtte, fankern fløtte! Nå detter'n fra hverandre," ropte Vesle-Per.

Mysterium fra dyrelivet

Under et skytterstevne kom to karer til å skyte på samme skive. Da gutta i anvisergrava fikk ned begge skivene og fikk se at den ene var like hel, mens den andre hadde dobbelt så mange treff som skudd, ringte anviseren til standplassen: "Bruker'n hagl han som skyter på skive to?"

Feil skive

Den naturinteresserte lærerinna viste fram en plansje med en kjøttmeis og en spurv på.

"Kan du, Ingrid, vise meg kjøttmeisen?"

"Ja, den sitter ved siden av spurven," svarte Ingrid.

Fuglekunnskap

En fjellklatrer mistet taket og styrtet ned mot avgrunnen, men fikk klort seg fast i en liten busk og ble hengende der.

"Hjælp!" ropte han. "Er det noen der oppe?"

En dyp og malmtung røst fra himmelen runget ned i kløften: "Jeg skal hjelpe deg, min sønn. Men da må du være fast i troen og ha full tillit til meg."

"Åja, jeg stoler fullt og fast på deg," kom det fra klatreren. Og fra oven hørte han: "Slipp nå taket i busken!"

Lang pause. Så ropte klatreren forsiktig: "Er det noen andre der oppe?"

Tvilstilfelle

Støtt og stadig var Per på farten i skog og mark og fjell. Han likte å vandre både med og uten stang eller børse. Og en alvorsmann; det var han også.

En søndag var han i kirka, men på vei opp til alteret for å ofre, var han så uheldig å snuble i en forhøyning og utbrøt:

"Det var da fanken så ulendt det var oppi her'a.

Vanskelig terreng

For lenge siden var det et tømmerhoggerlag som under hogginga i allmenningen fant muselort i varene de kjøpte hos handelsmannen nede i bygda. At karene ble forbanna, var ikke så underlig. Så neste fredag de skulle proviantere, sa "kokken": "Og så var det 5 kilo havregryn, men helt i to påsar."

"Skal det være 2 1/2 kilo i hver pose?"

"Nei, det sa ike de andre høggera noe om, men dom ville helst ha gryna og muselorten hver for seg."

Menn og mus

En harajeger kom heim frå skauen. Det var vinter og snøen sto som en vegg. Derfor fikk han kona si med seg ut på trammen slik at hu kunne børste av'n det grøvste.

"Er'e så mye snø i dag'a?" spurte kona, nærmest for å si noe.

"Åjo, men du veit, det er nå på langt nær alt detta, da."

Snømengder

"Og så kom je tel ei diger myr, og i toppen på ei furu midt utpå myra satt ein tiur. Men det var reint for langt hold. Heldigvis hadde je ei brunrutete skyggelue på hue. Den heiv je så langt utpå myra je orke, og trur'u itte tiuren kom flaksende og begynte å gjøra seg tel for den spraglete skyggelua mi. Og passelig skytehold vart det!"

Spilljakt

Det hender desverre at reinjegere er så uheldige at de skadeskyter dyr, som løper videre. Jegeren i dette tilfelle langet ut og fant dyret langt om lenge. Men da sto allerede to andre jegere og flådde dyret. Den ene av karene var advokat og gjorde det straks klart at den som kommer først til mølla..osv. I det samme dukket jaktoppsynet opp og tok straks for den uheldige jegeren, men uten at advokaten ga fra seg dyret, da heller.

Utpå kvelden var alle samlet på ei hytte i nærheten sammen med flere andre jegere. Praten gikk om løst og fast, blant annet kom de inn på hvor fort ravnen finner fram til døde dyr.

"Ja, ike skjønner jeg hvordan den greier det," var det en som sa.

"Åjo," sa han som var jaktoppsyn. "Ravnen har vel samma utdanninga som advokater må ha."

Skadeskutt

Folk i bygda hadde mye moro av at'n Syver alltid sa så mye rart. En gang han hade vært på jakt, ble han spurt om'n hadde skutt noe.

"Je skaut tre fuggel," sa'n Syver kontant.

"Å? Åssen fuggel var det'a?"

"Ei skjære, ei kråke og en ikønn," sa'n Syver.

Fuglejakt

Det var før skabbens tid at en kar ville prøve å få seg en rev. Men han var så uheldig at'n kom borti avtrekkeren og fikk skuddet i baken. Da legen plukka ut haglene, sa jegeren: "Såpass mye veit jeg i alle fall, at hadde detta vært en annen ræv enn min, så hadde'n vært stein dau!"

Uheldig revejeger

Og så var det harejegeren som satt og mintes: "Det var en gang en hara som satt og gnog på noe gras da jeg skaut, og datt gjorde'n. Men da jeg skulle putt'n i sekken, spratt'n opp og la på sprang. Og jeg etter! Jakten gikk over ei slette rett mot en utgard. Og som den haran sprang! Kommen inn på grindsleet var jeg i hasana på'n, og da'n nådde grinda, var det bare så vidt jeg rakk å lukke opp for'n."

Rask hare

To karer var ute på harejakt. Den ene skulle "stå på høll", som de kalte det, og kameraten skulle posteres på annet vis.

Da kommer det en harepus i fullt firsprang, men stanser og setter seg ned og ser på han som "står på høll".

"Ser du'n?" ropte kameraten. Men han "på høll" somla seg ikke til å skyte. Dermed løp haran sin vei.

"Åffer i hælvete skaut du itte?"

"Nei, denna syns je var redd nukk, lell," sa han som sto "på høll".

Reddhare

Bikkja has Anders var av de beste harehundene som fantes, skrøt han av. Men enda så mye han jaktet, fikk han aldri noen hare. Da han Even en dag utba seg en forklaring, svarte'n Anders: "Ja, serru.....hver gang bikkja får los, så tar'n igjen haran Og med labbene stryker hu haran over ryggen. Er haran tynn og mager, så lar'an bare løpe."

God harehund

Det var en kar som hadde ei jaktbikkje han kalte Truls. Og fæl var'n til å skryte av denne bikkja si. En gang påsto  han at Truls kunne like mye som et gjennomsnittsmenneske; han kunne til og med juge!

Da tilhørerne tvilte, stirret han bikkja inn i øynene og sa: Truls! Hva sier katta?"

"Voff," sa'n Truls.

Ikke sanndru

"Denne haran skaut je mens'n lå og sov, så han våkna itte før etter at'n var dau," sa han Ingebret da han kom hjem fra harejakt.

Bosojakt

To jegere kom i prat med hverandre mens de gjorde opp bål og varmet litt på svarten. "Å, var'e du hadde los på i dag? spurte den ene.

"Je er itte så helt sikker, men okke du trur det eller itte, så fekk bikkja tapi ei diger lurvegran."

"Men haran kan da vel itte klatre i tre, hæ?"

"Nei, det har'u rett i. Det må nok ha vøri ræv likevel."

Klatring

Ola jeger var kjent for sine gode elghunder, og en sommerdag kom ei bydame innom. Hu var glad i bikkjer og hadde hørt om bikkjene hans Ola.

"Gid, for en vakker hund!" sa dama da hu hilste på den første. "Den må da ha et fint stamtre?"

"Nei, stamtre......nei, denne bikkja miger på hvilket som helst tre, den, "svarte'n Ola

Prakthund

To jegere kom ut for et forrykende uvær i fjellet, med kuling og snødrev, og la seg i ly bak en svær stein. Så sa den ene: "Nei, nå skulle det vøri godt å liggi bak kjerringrumpa."

"Å, det blæs vel litt der, au?"

"Jo, kan så være, men det snør nå itte."

Uvær

Førtidspensjonist Olsen hadde lange dager; derfor begynte han å skyte trost med salongrifle. Men det gikk ikke likere enn at han en dag kom i skade for å treffe naboen i bakenden. Stort oppstyr i lokalavisen! Og mye prat mann til mann imellom. Da fant Olsen det nødvendig med et dementi og skrev følgende i avisen: "Jeg skyter bare trost. Det forholder seg ikke riktig at jeg er rævjeger."

Avisdementi

Han Jens hadde skaffet seg ny jakthund, en livlig krabat, men neppe særlig raseren. Bikkja var rent ut sagt litt av en kjøter.

"Jasså, du har fått deg ny hund," sa en bygdekar. "Men den er vel ikke ekte, den der?"

"Ekte, jo! Det trur jeg nok. Iallfall farger'n ikke av når jeg vasker'n."

Kjøter?

Det var midt under jakta, og noen og enhver kunne være både slitne og trøtte.

"Vel, karer," var det en som sa. "Nå tar vi oss fem minutter og en røyk; men la det gå fort."

Travel jakt

"Jeg lå på hogst på en plass som kalles Huldresetra. En dag jeg skulle felle en sværing av ei gran, stoppet plutselig motorsaga midt i treet. Jeg fikk saga ut og begynte å dra i snora. Til ingen nytte. Da hørte jeg noen som ropte at jeg skulle skifte plugg. Jeg så meg rundt, men kunne ikke se et menneske. Det eneste mine øyne skuet, var en elg som gnog småbjørk et stykke unna."

Han Ola tok en pause mens han møysommelig fylte tobakk i snadda, og så fortsatte han: "Jeg trodde fantasien spilte meg et puss og fortsatte å dra i snora. Nå hørte jeg ropet igjen, og denne gangen kom det fra den retningen elgen sto. Nå ble jeg fælen for alvor. Jeg slengte saga fra meg og løp det raskeste jeg kunne nedpå kjørevegen, der jeg møtte kjørekaren som jeg hesblesende fortalte alt til."!

"La du merke til om'n halta litt?" spurte han.

"Jo, jaggu gjorde'n det," sa jeg.

"Vel, men den elgen skal du ikke høre på. Den forstår seg ikke på motorer i det hele tatt," sa kjørekaren og smatten på gampen sin.

Trollelgen

Det var den sommeren det var så varmt. Jeg lå en dag og dovna meg innpå allmenningen, tok kikerten og så meg litt omkring. Langt der borte får jeg plutselig øye på ei gaupe som springer etter et ørlite lam. Lammet løper for livet, og til slutt kommer begge dyra ut på ei myr. Der klatrer lammet opp i ei fallfuru, mens gaupa setter seg under og venter, mens den sleiker seg sultent rundt kjeften.

Lammet har løpt seg varm, så varm at det holder på å bli kvalt. Dermed begynte lammet å nappe av seg den krøllete ulla. Da trudde gaupa at det snødde og falt dau om av lungebetennelse.

Jeg henta begge to straks etter. Hos lensmannen i bygda fikk jeg finnerlønn for lammet og skuddpremie for gaupa.

Lønn for strevet

Det var en kar som hadde vært med på en jaktreise til Alaska, og der måtte de bruke hest. En dag gikk det ikke likere enn at han ble forfulgt av en grizzlybjørn. Hesten var sliten, og bjørnen halte innpå.

"Men da vi kom til et passende tre klatra jeg opp, og hesten etter."

"Men en hest kan da ikke klatre?"

"Nei, men æ skulle'n gjøra, da?"

I nødens stund

"Harabikkja mi har rømt. Hva i all verden skal jeg gjøre?"

"Det beste må vel være å avertere etter'n."

"Joda, men det stakkars dyret kan jo ikke lese."

Etterlysning

To svensker hadde bestilt en fuglehund fra Norge, og de tok den straks med ut i terrenget for å se hva den var god for. Etter ett par timer sier den ene oppgitt: "Nei, denne bikkja er vi blitt lurt på. Vi kan like godt kvitte oss med'n."

"La oss for sikkerhets skyld kaste den opp i lufta en gang til," sa den andre. "Flyr den ikke da, så gid vi den bort."

Fuglehund

Trond lå på sitt siste og maste på kona om at hun med tid og stunder måtte gifte seg med grannen, som var enkemann. Kona protesterte, men Trond tryglet og ba, og maste og maste. "Men hvorfor i huleste vil du at jeg skal gifte meg med naboen?"

"Jo, han lurte meg så stygt under æljjakta sist høst."

Hevnen er søt

Han Per og han Nils kunne aldri bli enige om hvem av dem som var den dugeligste jegeren. Så da'n Per skulle redegjøre for resultatet av høstens rypejakt, så sa'n: "I år fikk'n Nils og jeg 23 ryper hver. Men det kunne like godt vært omvendt."

Den beste

"Men denne stilen har jeg da lest før, Petter," sa læreren morskt. "Det er akkurat den samme som bror din skrev om jakthunden til far din i fjor."

"Ja, det er den samme hunden," svarte Petter. "Harabikkja Bella."

Jakthunden

Det var i de tider da det ble drevet en del ulovlig elgjakt i bygda, og lensmannen hadde et svare strev med å få has på problemet, for alle holdt kjeft om hva som foregikk; også kvinnfolka og ungene. Likevel hendte det at ett og annet lekket ut; som for eksempel da han Vesle-Hans kom for sent på skolen og måtte forklare seg for frøken: "Jo, du skjønner at i går kveld skaut'n far en hara, så nå har vi bært kjøtt i hele natt."

Nattarbeid

En harejeger dro på jakt, ble borte ei uke, men så ikke snurten av hare. Det var bare å bite i gresset og dra hjem igjen. Forsmedelig! På hjemveien stakk han innom fisk- og vilthandleren og fikk øye på en flådd hareskrott i vinduet. Vel hjemme slengte han hareskrotten på kjøkkenbenken og sa: "Her, kjerring, her har'u haran."

"Ja, jeg ser det. Men så rart, den har jo ikke pels?"

"Ikke så rart, det," svarte jegeren. "Jeg tok'n mens'n bada."

Renslig hare

"Aldri har jeg opplevd makan til rypejakt som sist høst," sa'n Einar Varpet; han satt og mintes. "Jeg støkte opp en rypeflokk som var så svær at'n skygga for sola."

"Trur jeg nok," svarte'n Nils Ruggen, som satt og hørte på. "Sjøl så jeg en rypeflokk så diger at da den letta, fulgte to harer og fuglehund med i dragsuget."

Bra med ryper

Noen jegere søkte ly i ei koie. Så var det en av dem som ble sittende og glo på en av dem som nettopp var kommet, og som han syntes å dra kjensel på. Så sa'n: "Tru om itte je har treft deg før? Je lurer berre på å det kan ha vøri hen?"

"Stemmer nok det, gut! Det var under harajakta for fire år sia. Du trefte meg i vensterfoten."

Gjenkjennelse

Han Teodor var en svær branne av en kar og ble regna for å være en særs dugelig elgjeger. Så måtte det sjølsagt bli han som her en høst felte en elgokse som viste seg å være en tjuespiring. Men like god som han var til å jakta, like dårlig var han på dansegulvet. Han sjenerte seg likevel ikke for å engasjere den mest omsverma jenta og ga seg til å bakse bortover gulvet. Rimelig nok ble jenta fort lei av dette, men da begynte'n Teodor å jekke seg opp med den svære elgen han hadde skutt.

"Har'u hørt at je fekk en tjuespiring her i forrige veke'a?"

"Ja, og je hørte at du tråkka'n ihæl."

Lite imponert

To karer var på jakt, og plutselig fløy en storfugl opp og satte seg i treet like foran dem. Den ene jegeren la an, da den andre ropte: "Ikke skyt ennå, Lars. Børsa er ikke ladd!"

"Får ikke hjelpe. Fugger'n vil ikke vente, veit du."

Hastverk

To karer var på jakt, da den ene fikk øye på en fugl høyt der oppe, fyrte av begge løpene og så til sin begeistring fuglen bikke over og falle mot bakken.

"Det kruttet der var fullstendig bortkastet."

"Er'u gærn, jeg traff jo fuglen!"

"Ja, men fallet ville ha tatt livet av den likevel."

Unødig skudd

Politimannen må ha misforstått alt som har med elgjakt å gjøre. For da han fikk øye på elgen, la han børsa til skuldra og ropte: "Stans, eller jeg skyter!"

Politijakt

Han Oscar var en gammel skogens mann og god dyrevenn fra Hakadal. En dag han holdt på i skogen, kom en harejeger forbi og spurte om Oscar hadde vært vár noen hare i dag.

"Jaa," sa'n Oscar. "Jeg hørte'n skreik. Han satt nok fast på en kvaestubbe."

Dyrevenn

"Det gikk hardt for seg under rypejakta sist høst," fortalte en som hadde vært med. "Folk skaut som galne. Men først ved kveldsbordet skjønte vi hvor galt det hadde vært. For da datt det plutselig hagl ut av øra på'n Anton så det smalt i tallerken."

Vill skyting

Selv for erfarne jegere kan det være litt av et problem å få avlivet ei katte, merkelig nok, for skyte kan de jo. Sånn som med han Jens som dro til skogs med katta og børsa, og det gikk som det pleier med katter; den unnslapp. Da han kom hjem igjen, spurte kona hans: "Nå, fekk du skøti katta?"

"Jo, litt," sa'n Jens. "Je ska skyte'a meir imorra."

Hardskutt

Det var uvanlig mye vilt det året, så da han Petter kom hjem igjen fra jakta, ble det spørsmål om han hadde skutt mye.

"Om vi skaut mye?" svarte'n Petter. "Vi ladde og skaut, ladde og skaut. Men tel slutt fekk vi itte stunner tel å la; vi bare skaut."

 

Mye vilt

Gamle Sjur kjente seg ikke helt vel og gikk til legen for å klage over søvnløsheten, blant annet. Det var like før elgjakta.

"Ja, da skriver jeg ut et sovemiddel til deg," sa legen. "Her har du for en ukes tid."

"Takk for det, doktor. Men så lenge har jeg ikke tid tel å sove under æljjakta."

Før elgjakta

Han Per ble spurt om han hadde felt elg noen gang. "Ja, det var en gong je var på harajakt, da fekk je sjå en ælj, og den skaut je."

"Men var det tillatt å skyte elg på den tiden, da?"

"Nei, men det var itte lovlig å skyte hara, heller."

Krypskytter

To karer var på jakt, og det falt seg slik at de fra hver sin kant sneik seg inn på en hare, uten at de ble vár hverandre. Men så smalt det fra det ene, slik at hatten føyk av hue på den andre. "Du lyt nå bruke grøvre haggel," sa den påskutte, mens han lette etter hatten sin. "Både haran og je er i live."

Dårlig skuddvirkning

En dag han var på vei hjem fra jakt uten å ha fått noe i sekken, kom han brått på fem ryper som satt på skaresnøen like nedenfor. Jegeren hadde ikke mer ammunisjon igjen og lurte fælt på hvordan han skulle klare å ta fuglene. Så fikk han en idé! Stille listet han seg boert til en åpen bekk og kom tilbake med lua full av vann, som han helte ut på skaresnøen. Vannet rant ned der rypene trykket, og på grunn av kulda frøs vannet straks til is, og rypene satt bom fast. Deretter var det en smal sak å plukke opp rypene og putte dem i sekken.

Jaktknep

Hu Oline var gift med en dugelig revejeger, så hu visste godt hva en rødrev var. Men hu hadde det med det a'Oline at hu spørte seg rart for når det var noe hu itte hadde greie på. Som den gangen det ble anlagt revegård i bygda, og hu Oline stakk bortom for å sjå sølvrev for første gang. Så spørte hu røkter'n: Å mange skinn kan en få ta en slik sølvrev 'a?"

"Tja, vi kan nå flå'n tre gonger," svarte røkter'n. "Men tar vi mer ta'n, så blir det blårev."

Reveskinn

"Da jeg skjøt den siste isbjørnen, var det en kamp på liv og død. Det var vare et hell at isbjørnen tapte," fortalte en av våre siste fangstmenn, som reiste rundt og holdt kåserier om sine barske opplevelser.

"Det var sannelig bra," sa en dame blant tilhørerne. "For du hadde vel ikke tatt deg så godt ut som felle på golvet."

Troféjakt

Som vanlig gikk praten i koia om kvelden; det dreide seg om bikkjer og jakt. Han Einar skrøt i det vide og brede av en jakthund han en gang hadde eid. Det var liksom ikke måte på klokskap som ble tilagt bikkja. Da han langt om lenge var ferdig med å skryte, så sa'n Ottar: "Dette er da ikkeno' i forhold til den bikkja jeg har nå, han Truls. Han kan lese!"

"Det vil jeg gjerne se før jeg trur det," sa'n Einar.

"Greit det, men det er ingen tvil om at'n kan lese. Du skulle ha vært med da vi var på elgjakt i fjor. Vi reiste med bussen, og da vi steg ombord, så'n Truls flyktig på skiltet der det sto "Røyking forbudt!". Og tru du meg, han røkte ikke på hele turen!" sa'n Ottar.

Kloke hunder

"Da jeg dro til fjells i morges, hadde jeg glemt å ta ladestikka ut av børsa. Det er sånt som kan hende selv den beste," fortalte'n Ola, og fortsatte: "Jeg gikk opp langs elva, og da jeg kom til øvste skogbandet, fløy det opp en svær rypeflokk. Jeg kasta børsa til kinnet og skaut. Ladestokken for ut litt faderlig fort, fauk gjennom rypreflokken og tredde på seg 16 ryper. Men børsa spente såpass hardt at jeg ramla rævstupes ut i elva, der det var kavfullt med aure. Da jeg fikk karra meg på land, var lommene fulle av fisk. Jakka var tund av vatn, så knappene spratt som børseskott. En av knappene traff ei rype som satt alene borti et tre. Rypa var dau som den velkjente silda."

Vellykket jakttur

"Jeg hadde en gang ei hygentispe av det kloke slaget. Hver gang jeg skrønte eller jugde på annen måte, så rista hu på hue flere ganger. Jo større skrøna var, dess mer rista hu på hue. Desverre hadde jeg henne bare i ett par år. Om hu ble overkjørt? Nei, hu ble sjuk, og da jeg kom til dyrlegen me's og han hadde undersøkt'a både her og der, så sa'n at det ikke var noe å gjøre me'a; for hu hadde fått rista i stykker ett par halsvirvler!"

Topp-bikkje

Gamle-Per sitter og mimrer: "Joda, je husker godt den gongen det berre var dårlige tennknall i handelen. Når en skaut på en fugl, måtte en vente både lenge og vel før skuddet kom. En gong je skaut på ei rype, tok det så lang tid før det smalt at je trudde det var kommi snø i løpet. Derfor kikka je ned i løpet og fikk sjå at skuddet var på vei ut. Je slengte børsa tel kjakan i en fart og nådde akkurat å ta sikte på rypa før det smalt."

Reaksjonsevne

Han Nils og kjerringa var i skauen for å pelle kvist, da han Nils måtte tre av på naturens vegne. Så var han så uheldig i farten at han huka seg ned over ei revesaks. Og da det smalt, ble det en forferdelig jammer på kallen.

Kjerringa, som ikke skjønte hvorfor han bar seg så fælt, ropte: "Du må ta det litt med ro, sjøl om du er dårlig i magan. Husk Job og hans lidelser."

 

"Jeg gir nå blaffen i Job og hans lidelser, je," skreik'n Nils. "Han hadde da ittno'n rævesaks mellom beina, han!"

Revesaks

Han Even var harajeger på sin hals. Men så daua bikkja hans og han måtte være harabikkje sjøl. Da han kom hjem utpå kvelden, spurte kjerringa åssen det hadde gått.

"Jo," sa'n Even. "Sjølsagt vant haran oppover bakke. Men nedover bakken, der tapte je."

Slitsom jakt

Det er mange år siden at'n Per, bror min, og jeg fikk låne den gamle børsa hass far og dro på fuglejakt. Langt oppi vintervegen fikk vi se en diger fjørhana som satt på ei låg, bare noen meter unna. Jeg røska børsekolben opp mot kjakan og brente laus. Men skulle du ha sett så rart; hanan satt der like rolig på låga. Da kviskra bror min bak meg: "Du får stikke i en patron tel. Je trur itte hanan hørte det."

Dårlig smell

Han Olaf var godt kjent for sin jaktlykke og sine store kunnskaper om og sitt gode innblikk i villdyras vaner og uvaner. Således visste han sjølsagt at elgoksen har for vane å slå lens og skvette både her og der i marka for å lokke hunndyra til seg. Disse enkle kunnskapene kom en gang han Olaf til gode, og belønningen var tre feite koller.

Hunndyra hadde i ren ekstase gått direkte dit'n Olaf sto på post med børsa. "Men åssen kunne du væta at æljkøllum hadde tæfta ta noe?" undra de andre jegerne.

"Åjo," sa'n Olaf. "Je hadde nå sjøl gått rundt og sli lens hele dagen. Og det gjorde såmmå nytta."

Lokkemiddel

Det kan være så sin sak å pelle bær under jakta mens haglene suser alle vegner. Så da noen bær-koner spurte'n Nils, kjent småviltjeger, om det virkelig var så farlig, så svarte'n: "Neida, det er ingen fare så lenge dere ikke flakser opp."

Trygt

Han Ola kom i skade for å skyte på jaktkameraten sin i stedet for på elgen. Heldigvis endte det bra, men det ble rettsak.

Dommeren: "Men du måtte vel høre at Even skreik at han ikke var noen elg?"

"Joa," sa'n Ola. "Men han Even har nå alltid vært så fæl til å juge, han."

Løgnhals

"Aldri har jeg sett så mye rype som i høst," skrøt'n Lars da han var kommet hjem igjen fra høstjakta. "Rypene satt tett i tett i trær og busker. Jeg har aldri opplevd makan!"

"Men rypene sitter da vel ikke i trær og busker," innvendte naboen med et stikk av misunnelse.

"Rektig det," svarte'n Lars. "Men hvor skulle den stakkars fugger'n gjøre av seg da, når det var så fullt på bakken at det ikke var plass til flere?"

Plassmangel

Han Oddbjørn var temmelig tunghørt. Men ihuga elgjeger, det var'n. Han deltok i jakta hver eneste høst. Så var det en kveld han kom hjem fra jakta at en granne stakk innom for å få seg en prat.

"Nei, nå har'em skøti en æljjæger att!"

Oddbjørn ser ivrig på'n, og så sier'n: "Ja, vi har skøti ein vi og, men vi har nå kvote på to."

Elgkvote

Han Sjur og han Pål var på harejakt, og så sto de der på post, da. Bikkja fikk los, men det varte og det rakk. Så de tok seg en dotsup eller tre mens de venta. Omsider kom haren sprettende. Han Pål skaut, og haren datt på flekken.

"Åssen greide du detta'a?" spurte'n Sjur.

"Enkelt det," svara'n Pål. "Je bare skaut midt i flokken, je."

Enkelt skudd

Tre karer var på elgjakt, men det gikk ikke bedre enn at'n Even kom seg bort fra de andre etter en stund. Og best som det var, så smalt det. Ei kule suste like over hue på'n Even, som skreik: "Døkk må væra litt mer forsiktige, kara! Je har to flaska hembrendt i sekken."

Grunn til varsomhet

En kar kom gående etter landevegen med hund i band og børse over skuldra. Men åssen det enn gikk for seg, så kom det en bilist og kjørte ihjel bikkja. Bilfører'n var dypt ulykkelig, sjølsagt, og så sa'n: "Dette var virkelig kjedelig. Jeg er så lei meg. Skal vi si 2000 kroner?"

"Ja, takk," svarte mannen og puttet pengene i lomma.

"Synd at jeg skulle ødelegge jakta for deg," sa bilisten idet han skulle til å kjøre videre.

"Å nei da, på ingen måte," svarte hundeeieren. "Je skulle bære borti skauen her og avlive den gamle bikkja, je."

Erstatning

"Sjøl om det er lenge sea nå, huser je godt på første gongen je var på æljjakt. Je sto på post like ved et stort vindfall og plusselig får je sjå et digert æljehue stikke fram. Je lægg børsa te kjakan og brenner a'. Men akkerat me det je skaut, så lokte je att aua. Det var jo første gongen, dyreskjelven var vel med i spellet. For da je åpna aua att, så sto æljen der like hel og fin.

Å, jaså, tæk du den, tenkte je og brænte av igjen. Men aua smatt like fort igjen denna gongen au. Tru meg eller itte; da je åpna gluggene, sto æljen der likeforbanna. Menda vart je sint. Je skaut for trea gongen, og nå såg je att'n datt. Da je kom bortåt vindfallet og kikka attme det, så låg det forsørje meg tre æljer der."

Begynnerflaks

Han Tor og han Ola pratet om jaktbikkjer. Han Tor hadde to settere og fortalte: "Idag tidlig rauk dom i hop og sloss så fjæra fauk!"

"Men dom har no itte fjør, lell," sa'n Ola.

"Nei," svara'n Tor. "Men du veit dom er jo fuglehunder."

Fuglehunder

"Det er lite hara i skauen nå for tia," sa'n Gamle-Nils. "Da var det andre boller da je var ung. Vi hadde itte biler, alminnelige folk den gongen. Enten måtte du bruke beina, eller så måtte vi bruke hest for å få frakta proviant og utstyr innover. Men hara, det var det som sagt mer enn nok av. En gong skulle fire karer av oss inn på skauen for å jakte ei vekes tid, og je måtte bruke gampen  for å få inn all provianten og jaktutstyret. Det var blitt mørkt da vi dro heimefrå, men vi hadde parafinlamper foran på vogna. Så det gikk greit, det. Men tru meg hell itte, på vægen oppover tråkka hesten ihjæl fem harar; og ingen ta dom veide under seks kilo."

Bra med hare

"Nå, Jens, åssen gikk det på fuglejakta?"

"Ikke verst, det ble ei and."

"men det er vel ikke så mye å skryte av?"

"Jaggu er det så" Denne anda fløy så høyt at jeg måtte salte haglpatronene for at kjøttet skulle holde seg ferskt til fuglen datt i bakken."

Langt hold

"Farlig å gå på jakt? Åjo," sa'n Even. "Jeg har mange døme på det. Det er heller ikke bra å oppholde seg i jaktstrøk, mens jakta pågår. I fjor var jeg på revejakt oppi åsen og kom i skade for å skyte på ei kjerring fra grannebygda, i den tro at hun var en rødrev. Hun hadde rødblondt hår, så det var kanskje ikke så merkelig at jeg tok feil i farten. Det endte med rettsak, og i retten erkjente jeg at jeg hadde skremt og skadet kjerringa. Men jeg blånekta med skyldig i ulovlig jakt. Jeg har forresten vært i retten før en gang også, anklaget for vådeskudd etter at jeg hadde trent skyteferdighet. Dommeren spurte: "Når merket De at det ikke var en helfigur av papp De skjøt på?" Og jeg måtte svare som sant var: Det var da han begynte å skyte tilbake."

Ulovlig jakt

Bygdas namngjetne jeger hadde gått over til de evige jaktmarker, og under gravølet var det en gammel venn som begynte talen sin slik: "Je tør si så stort et ord, at makan til avdøde, dør det ikke mange av."

Tale

En gang hadde jeg en helt uvanlig god harehund, likere nase fins ikke på noen hund. Flere harer har vel ingen skutt for ei bikkje. Jo, jeg ble veldig glad i den hunden, og tung var timen da den ble for gammel og måtte avlives.

Men, jeg syntes jeg måtte ha et minne og fikk laget en vest av skinnet, og den bruker jeg nå alltid på jakt. Og trur du ikke, at når jeg tråkker i et ferskt harespor, kjenner jeg åssen håra reiser seg på ryggen.

Jaktvesten

Han Per var ivrig jeger, men ikke alltid like heldig. Her om dagen fortalte han: "Ræven er jaggu litt av ein luring. Iallfall vart je lurt riktig døktig her på frædagn. Je jakta på ein i fem stive timer, og da je endelig fekk skøti'n, så viste det seg å væra ei raud bikkje."

Revestrek

Martin var på skogsfugljakt og ble trøtt av å traske rundt med den tunge ryggsekken, så han hengte den like godt fra seg på en kvist inne i et kratt mens han tok seg en tur rundt i terrenget i håp om å støkke fugl.

Plutselig fikk han se noe brunspraglete inni et kratt og brente laus. Da han nærmet seg det han trodde var fugl, oppdaget han at det var ryggsekken sin han hadde skutt på. Nokså skjelven sa han til seg sjøl: "Jaggu bra at jeg ikke hadde sekken på ryggen!"

Det vil helst gå bra

"Joda," sa'n Ola Juvet, gammel jeger og fisker. "Je har da fått både fugl og fisk i ett skott! En gong je var på orrhanejakt, fekk je slik magarenn at je måtte sette meg ved en bekk. Men der je satt, slo det seg tel en hana rett over huggu på meg. Je treiv børsa slik je satt og skaut hanan, så leit je satt tel - og trur du itte, da je kom oppatt, var jaggu buksa full ta fisk!"

Både fugl og fisk

Ein kar var ute med Krag'n og bruka augo etter eitkvart til å prøve seg sjøl og byrsa på. Og best som han gjekk der, hoppa eit ikorn upp i næraste treet, sette seg på ei grein og glytte ned på honom.

Karen tok sikte og brende laus, og råka med fyrste skotet, men den vesle gnagaren sat like roleg. Til slutt hadde jegaren sette tjugufem kuler gjennom ikornskrotten....til inga nytte. Seinare sa jegaren: "Dyret berre jumpa frå grein til grein, endå eg såg ljose dagen tvers igjennom det!"

Seigliva ekorn

Du har kanskje hørt om karene som sto på butikken og prata, og det ble snakk om skyting og jakt. Så var det en som skrøt: "Je har da skøti en rev på 300 meter!"

"Det skal je tru," sa en av karene. "Men juger du mer nå, så trur je itte på deg. Forresten, no'n rev på 300 meter.......det trur je nå itte finst, lell..."

Revejakt

I noen elgdistrikter her i landet er elgjakta både alfa og omega; og til og med tidsregninga inndeles i "før og etter elgjakta". Vi har f.eks hørt om elgjegeren på vei til jakta, som så et gravfølge passere borte på veien, og som tok av seg lua, og forklarte til jaktkameraten: "Æ va no tross alt gift me a i over 50 år!"

I en slik bygd fortalte engang en elgjeger om den nye elghunden sin, og følgende samtale utspant seg:

"I fjor kjøpt æ mæ ei ny elghoinntispe. Ho va svært lovende, men trur du ittj at kona vist sæ å vårrå allergisk mot tispa."

"Ka koinn du gjørra med det, da?"

"Gjørra og gjørra! Ka skoill æ gjørra? Det vart no avliving."

"Men det va da sørgelig, så lovandes som ho va."

"Jau, og så vart å no berre 54 år."

Ny elghund

"Den tispa je kjøpte ta deg, va jo ei hannbikkje, det!"

"Ja, det ligg tel sjølve rasen, ser du. Far hans va likedan."

Arv

Han Harald var hyra av to byfrøkner som kjentmann og medhjelper under høstjakta. Og de tok alle tre tørn med å gå fremst og skyte først. Den dagen det var Haralds tur, var han ille plaget av luft i magen etter et overhendig måltid med ertesuppe. Men det var uråd å komme såpass på avstand fra damene at han kunne få lettet på trykket. Likevel, da de på rad sneik seg innpå en andeflokk som andøvde i sivkanten i en myrkulp, ga løsningen seg sjøl. Han Harald sikta på andeflokken og holdt seg klar, skuddet og kruttrøyken vile bli den beste kamuflasje.

Børsa klikka!

Klikk

Han Pål hadde vært oppi lia en tur da han møtte en bymann som skulle på harejakt og som kjente'n Pål litt fra før.

"Har du sett noen hare herover, min kjære Pål?"

"Hæ dæ vorte burte nugun for de?" svarte'n Pål

Harejakt

At jegere skryter litt, er vanlig. At jegere påstår at de aldri bommer, er heller ikke uvanlig. Og bommer de likevel og har vitner på at de bommer, så vil de nødig være ved det. Som han Sjur:

En dag fløy en orrhane forbi. Han Sjur skaut.......og bomma. Fuglen fløy videre; han Sjur skaut.....og bomma. Da sa'n Sjur til jaktkameraten: "Nå er du vitne til at der flyr en fugl som er dau!"

Mirakel

At jegere skryter litt, er vanlig. At jegere påstår at de aldri bommer, er heller ikke uvanlig. Og bommer de likevel og har vitner på at de bommer, så vil de nødig være ved det. Som han Sjur:

En dag fløy en orrhane forbi. Han Sjur skaut.......og bomma. Fuglen fløy videre; han Sjur skaut.....og bomma. Da sa'n Sjur til jaktkameraten: "Nå er du vitne til at der flyr en fugl som er dau!"